Behovet for å komme seg frem gjennom landskapet har alltid vært tilstede; til vanns eller til lands. Opp gjennom tidene utviklet det seg et system av gangstier og veier tilpasset hestetrafikk. Veiene gikk gjennom gårdstunene, der folk bodde. Veifarene ble nøye tilpasset terrenget. Dyrkbar jord skulle vernes, underlaget måtte ikke være for bløtt, og det skulle være enkelt å passere bekkefar og elver. Husdyra ble våre første veiingeniører. Kartet fra 1770-årene viser at hovedveien langs Glomma gikk gjennom gårdstunene fra Nøkleby til Rolvsøysund. Der gikk det ferge over sundet. Over Råbekken (Evjebekken) lå det langt opp i min tid en diger stenklopp som bro. Fra Gamle Glemmen kirke førte en vei mot Rå. Der måtte bekken passeres. Jeg skulle gjerne visst hvordan broa så ut. Videre gikk veien over kollen i retning Rekustad. Nåværende Riksvei 109 ble først på 1900-tallet anlagt inntil kollen på østsiden. Kartet viser også de gamle veifarene gjennom marka. Vi ser Kirkestien fra Glemmen og Hatteveien. Historikeren Sven G Eliassen forteller at kartleggingen av områdene langs svenskegrensen startet i 1773. (s.40) Foto: Statens kartverk.
Milekart fra 1770-årene

Behovet for å komme seg frem gjennom landskapet har alltid vært tilstede; til vanns eller til lands. Opp gjennom tidene utviklet det seg et system av gangstier og veier tilpasset hestetrafikk.

Veiene gikk gjennom gårdstunene, der folk bodde. Veifarene ble nøye tilpasset terrenget. Dyrkbar jord skulle vernes, underlaget måtte ikke være for bløtt, og det skulle være enkelt å passere bekkefar og elver. Husdyra ble våre første veiingeniører.

Kartet fra 1770-årene viser at hovedveien langs Glomma gikk gjennom gårdstunene fra Nøkleby til Rolvsøysund. Der gikk det ferge over sundet. Over Råbekken (Evjebekken) lå det langt opp i min tid en diger stenklopp som bro. Fra Gamle Glemmen kirke førte en vei mot Rå. Der måtte bekken passeres.

Jeg skulle gjerne visst hvordan broa så ut. Videre gikk veien over kollen i retning Rekustad. Nåværende Riksvei 109 ble først på 1900-tallet anlagt inntil kollen på østsiden.

Kartet viser også de gamle veifarene gjennom marka. Vi ser Kirkestien fra Glemmen og Hatteveien.

Historikeren Sven G Eliassen forteller at kartleggingen av områdene langs svenskegrensen startet i 1773. (s.40)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: