I tiden 1918/19 begynte Marius Martinsen med landhandel i kontorbygningen til det nedlagte Rolvsøens teglverk i nåværende Soliveien 8. Eiendommen ble i 1922 utvidet med en sidebygning.
Det var en såkalt ”mann- og konebutikk”. Alle i familien hjalp til, hver med sitt. Datteren Ragnhild begynte i butikken da hun var 15 år og holdt på til driften opphørte i 1966. I et intervju i 1988 fortalte Ragnhild at det var mange tunge tak. Varene kom i 100 og 50 kilos sekker, eller i tønner og fat.
Løsvarer som mel og sukker ble veid opp i poser. Sirup og parafin ble målt opp i medbrakt emballasje. Det gjaldt å tette fatene så innholdet ikke rant ut. Sild og grønnsåpe skulle pakkes i papir. Kundene kom med spann og flaske og forlangte ”en liter skumma” og ”et mål fløte”. Melken ble øst opp fra melkesåen, litervis. Lageret var i sidebygningen ”bua”, Om vinteren ble det mange turer ut i kulda etter varer.
Bøndene kom med hest og vogn og kjøpte kraftfor. Koks og kull i sekk ble brakt til kunden på kjelke.
Etter at Martinsen hadde anskaffet bil, kappet han ved som han kjørte rundt til kundene. Den første tiden var åpningstiden fra 00.80 – 18.00 på hverdagene, fredag 08.00 – 20.00 og lørdag 08.30 – 18.00. Senere var åpningstiden i uken 08.30 – 16.00. Lørdag var det stengning 13.00 eller 14.00.
I familiebedriftene var det små muligheter for ferie. Etter stengningstid var det vask og rengjøring.
Så sent som i 1988, bar forretningsgården spor av krigshandlingene i 1940. På husets nordside var et kulehull tettet med en metallbit og overmalt.