Tripp og Torp bruk Gjennom helleristningene, skipsgravfunnene og omtalen av Olav Haraldssøns ferd mot Sarpsborg i 1016 er Glommas betydning som ferdselsåre dokumentert. I hundreårene fremover fikk Glomma stadig større betydning for handelsvirksomheten som utviklet seg. Seilskipene fraktet tømmer og landbruksprodukter til hjemlige og fjerne havner. Tilbake kom spennende kolonialvarer; sukker, kaffe og te, tobakk og øl, stentøy og porselen, silke og andre kostelige varer. Så til midten av 1800-tallet. Med industrialiseringen av nedre Glomma-regionen sto distriktet overfor en ny æra. Utviklingen på Rolvsøy er representativ for det som skjedde. I 1866 startet teglproduksjonen på Evje teglverk. Industriutviklingen skred frem med stormskritt frem til sekelskiftet 18/1900. På mindre enn 50 år vokste det frem 9-10 teglverk og to sagbruk. Det gamle prambyggeriet på Hauge hadde en blomstrende utvikling. Befolkningsveksten var meget stor. Transportbehovet var påtrengende, både når det gjaldt varer og personer. Motivet fra Torp bruk på 1930-tallet gir et godt bilde av livet på Glomma slik jeg husker det fra mer enn 80 år siden. Ved kaia ligger en lekter og et skip med master. Passasjerbåten ”Trip” er på vei fra Hauge brygge mot Torp. En mann i fritidsbåt kjemper seg mot strømmen oppover Glomma. Jeg vil utdype hver detalj nærmere etterhvert. La oss slå fast at jeg ble født inn i seilskutetiden. Et minne har brent seg inn i bevisstheten. Seilskuten ”Gad” er angivelig den siste lastebærende seilskute i landet. I 1937 var skuten savnet etter et uvær. På Evje var det stor uro. Vår nabo Hans Kristiansen var matros om bord. Som 8-åring fikk jeg overbringe den gledelige nyheten om at Hans var berget. Nyheten nådde oss gjennom radio, en gjenstand ikke alle var i besittelse av på denne tiden. Noen store seilskuter så jeg nok ikke, men ved teglverkene og sagbruket lå det små jakter som i tillegg til dampmaskin hadde seil. Større partier med sten og trelast ble stuet ombord i prammer og lektere. Det gjaldt også produkter fra stenbruddene. Passasjerbåten ”Trip” trafikkerte Glomma fra Sandesund til Fredrikstad i tiden 1859-1940. Jeg husker lyden av dampmaskinen da båten la til ved Hauge. Vannet flømmet over en islagt brygge. En bratt trapp førte ned til salongen. Lukten av kull fra maskinen og den lille ovnen, parafin fra lampene, ovnspuss og støv (fra plysjmøblene?) kan fremkalles den dag i dag. I min mors ungdom satt fruene med hatt i salongen; konene med kørj og huetørkle satt på dekk. Kanskje var det takstforskjell? Mange av de fastboende langs Glomma hadde båt. Ofte var adgang til elva tinglyst gjennom eiendomsskjøtene. En enkel roeke kunne være praktisk for turer over elva til arbeidsstedet, til kjæresten eller til fotball og dans. Rundt 1900 rodde August Andreassen fra Hauge frem og tilbake til arbeidsstedet på Greaker teglverk. Folk på Omberg rodde til Sellebakk for å hente doktor og jordmor. Enkelt og greit var det. Foto: Ingeborg Karlsen

Category :

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *