![](https://i0.wp.com/rolvsing.no/wp-content/uploads/2017/09/Bilde3.png?resize=790%2C512)
Birgit Holmen forteller:
– Da Rolvsøysund bro skulle gjenåpnes som gangbro i 2008 fikk jeg i oppdrag å holde et lite historisk kåseri under seremonien.
I mars 1931 kjørte min families flyttelass fra Sarpsborg over Rolvsøysund bro. Jeg var vel to år, så broa slo meg med to.
Men – i motsetning til meg – ble broa ufrivillig førtidspensjonert i en alder av 46 år. I vår tid står både gjenbruk og seniorsaken sterkt. En del ildsjeler fant ut broa fortsatt hadde stor bruksverdi og slett ikke var moden for skraphaugen.
Nå står den her, gjenskapt i all sin glans og prakt og skal hylles.
Som nesten like gammel som broa har jeg fått til oppgave å berette litt om dens historie. Da vil jeg begynne med å fortelle at gamlebroa vi er samlet på slett ikke er den eldste.
Under her finner dere bilder jeg har samlet. Klikk på et av dem – og dere får opp et billedgalleri med utfyllende tekster.
DEN FØRSTE BROA. 1869 – 1926.
Brukstid 57 år.
1866: Beslutning.
1867-69: Byggeperiode. Rolvsøybøndene bygde veien til Sannesund. 21 bønder, 44 dagsverk.
1870, 19. juli: Vedtak om anleggelse av skysstasjon med fire hester og to reservehester.
Hvorfor bro?
Det kom klager på Kongeveien fra Sannesund fergested til Soli på 1860-tallet. Det ble fattet en beslutning om å legge hovedveien gjennom Østfold langs Visterflos vestside. Broa en viktig del av datidens E6.
Det var en klausul som innebar at hvis jernbaneverket ønsket strekningen som trasé så måtte veien vike.
1879: JERNBANEBRO
Skysstasjonen overflødig.
Dagmar Johansen (Holmen) født i skysstasjonen i 1899. To familier som leieboere.
1916: Åpnet for biltrafikk. (SGE s. 453)
1920: Bussen fikk bare kjøre frem til broa. 500 kroner til kommunen i året. 22km/t i 1919.
1926: DEN ANDRE BROA (dagens gangbro)
1926: Bussen fikk kjøre over broa.
1931: Familiens flyttelass kjørte over den fem år gamle broa, den slår meg med to år.
1940-45: Krigshandlinger – tyske vakter – passerseddel om natten.
Pensjonert i 1972 i en alder av 46 år.
1972: DEN TREDJE BROA (dagens bilbro)
Artikler
Bildegalleri
![Broa sett mot Rolvsøens teglverk Bildet må være tatt fra jernbanebroa i retning Rolvsøy. Den store bygningen og skorstenspipa tilhørte Rolvsøens teglverk som var i drift i perioden 1899-1900. Det lille huset som avspeiler seg mot det hvite taket, var kontor, og ble senere kjøpt og ombygd til landhandel av Marius Martinsen. Skysstasjonen lå på den neste landtungen.](https://i0.wp.com/rolvsing.no/wp-content/uploads/2017/09/Bilde4.png?w=754&h=504&ssl=1)
![Rolvsøybroa fra 1926 sett mot Greåker Den første Rolvsøysund broa fra 1869 var beregnet for gående og hestekjøretøyer. Fra 1916 fikk motoriserte kjøretøyer passere, men da busstrafikken startet rundt 1920, fikk bussene bare kjøre frem til broa. Påkjenningene for brokonstruksjonen ble etter hvert merkbare, og planlegging av ny bro ble iverksatt. I 1926 sto Rolvsøysund bro nr. 2 klar for å åpne for alminnelig ferdsel av alle typer kjøretøy.](https://i0.wp.com/rolvsing.no/wp-content/uploads/2017/09/Bilde17.png?w=381&h=260&ssl=1)
![Skysstasjonen Rekustad 19.Juli 1870 vedtok myndighetene at det skulle anlegges skysstasjon med fire hester og to reservehester på Rekustad mellom. Med jernbanens åpning minsket behovet for langveis hestetransport, og skysstasjonen ble nedlagt. Mine morforeldre, Brita Christin Andersdotter og Johan Fredrik Andersson var leieboere her, da de innvandret fra Dalsland i Sverige. Min mor, Dagmar Adelie ble født i den nedlagte skysstasjonen 25. desember 1899. Maleri av Oskarsen.](https://i0.wp.com/rolvsing.no/wp-content/uploads/2017/09/Bilde7.png?w=555&h=357&ssl=1)
![Bedehuset ”Elim” ble innviet i 1899 Hans Nielsen Hauges barndomshjem ble overtatt av Indremisjonsselskapet, og huset ble tatt i bruk som bedehus fra omkring 1895. ELIM var den første bygning i Rolvsøy som ble reist fra grunnen av med det formål å skulle tjene som bedehus. 29. September 1900 ble Tune kapellani gjenopprettet, og det ble bestemt at kapellanen skulle bo på Rolvsøy. Biskopen søkte om å få benytte bedehuset for gudstjenester og kirkelige handlinger. ELIM tjente derfor som interimskirke, til bygda ble eget kirkesogn og fikk egen kirke i 1908. Medlemmene på ELIM donerte huset til Rolvsøy menighet. Salgssummen bidro med startkapital for menighetssenteret.](https://i0.wp.com/rolvsing.no/wp-content/uploads/2017/09/Bilde13.png?w=555&h=278&ssl=1)