Rolvsøysund bro

Første Rolvsøysund bro med Greåker festning til høyre bakgrunnen.

Birgit Holmen forteller:

– Da Rolvsøysund bro skulle gjenåpnes som gangbro i 2008 fikk jeg i oppdrag å holde et lite historisk kåseri under seremonien.

I mars 1931 kjørte min families flyttelass fra Sarpsborg over Rolvsøysund bro. Jeg var vel to år, så broa slo meg med to.

Men – i motsetning til meg – ble broa ufrivillig førtidspensjonert i en alder av 46 år. I vår tid står både gjenbruk og seniorsaken sterkt. En del ildsjeler fant ut broa fortsatt hadde stor bruksverdi og slett ikke var moden for skraphaugen.

Nå står den her, gjenskapt i all sin glans og prakt og skal hylles.

Som nesten like gammel som broa har jeg fått til oppgave å berette litt om dens historie. Da vil jeg begynne med å fortelle at gamlebroa vi er samlet på slett ikke er den eldste.

Under her finner dere bilder jeg har samlet. Klikk på et av dem – og dere får opp et billedgalleri med utfyllende tekster.

DEN FØRSTE BROA. 1869 – 1926.

Brukstid 57 år.

1866: Beslutning.

1867-69: Byggeperiode. Rolvsøybøndene bygde veien til Sannesund. 21 bønder, 44 dagsverk.

1870, 19. juli: Vedtak om anleggelse av skysstasjon med fire hester og to reservehester.

Hvorfor bro?

Det kom klager på Kongeveien fra Sannesund fergested til Soli på 1860-tallet. Det ble fattet en beslutning om å legge hovedveien gjennom Østfold langs Visterflos vestside. Broa en viktig del av datidens E6.

Det var en klausul som innebar at hvis jernbaneverket ønsket strekningen som trasé så måtte veien vike.

1879: JERNBANEBRO

Skysstasjonen overflødig.

Dagmar Johansen (Holmen) født i skysstasjonen i 1899. To familier som leieboere.

1916: Åpnet for biltrafikk. (SGE s. 453)

1920: Bussen fikk bare kjøre frem til broa. 500 kroner til kommunen i året. 22km/t i 1919.

1926: DEN ANDRE BROA (dagens gangbro)

1926: Bussen fikk kjøre over broa.

1931: Familiens flyttelass kjørte over den fem år gamle broa, den slår meg med to år.

1940-45: Krigshandlinger – tyske vakter – passerseddel om natten.

Pensjonert i 1972 i en alder av 46 år.

1972: DEN TREDJE BROA (dagens bilbro)

Artikler

Bildegalleri

Bildet må være tatt fra jernbanebroa i retning Rolvsøy. Den store bygningen og skorstenspipa tilhørte Rolvsøens teglverk som var i drift i perioden 1899-1900. Det lille huset som avspeiler seg mot det hvite taket, var kontor, og ble senere kjøpt og ombygd til landhandel av Marius Martinsen. Skysstasjonen lå på den neste landtungen.

19. Juli 1879 gikk åpningstoget på Smaalensbanen over jernbanebroen med konge og kronprins som passasjerer. (ØFB)

Smeden Syver Bjørnstad fra Tune bodde strategisk til like ved veien ved brohodet. Stenbrygga lå like ved veikanten til venstre. Det kunne komme opptil 50 hestetransporter om dagen med sten fra bruddene i Hatten. (ØFB)

Den første Rolvsøysund broa fra 1869 var beregnet for gående og hestekjøretøyer. Fra 1916 fikk motoriserte kjøretøyer passere, men da busstrafikken startet rundt 1920, fikk bussene bare kjøre frem til broa. Påkjenningene for brokonstruksjonen ble etter hvert merkbare, og planlegging av ny bro ble iverksatt. I 1926 sto Rolvsøysund bro nr. 2 klar for å åpne for alminnelig ferdsel av alle typer kjøretøy.

Rolvsøysund bro ble anlagt i 1869 som en del av den nye veitraséen for Kongeveien fra København til Christiania. Ny vei langs Visterflo var en forutsetning. På denne tiden var altså Soliveien en del av hovedveien til hovedstaden.

Maren Bjørnstad landhandel kunne tilby et rikholdig vareutvalg; glass og porselen, tekstiler, kjøttvarer og sigarer. Vi kan bare forestille oss hva som fantes på lageret. Fra venstre står Maren Bjørnstad, Helga Homme, smedene Jens Jensen og Syver B.jørnstad. Ytterst til høyre Syvers hustru Mina.

En måned etter kirkeinnvielsen kunne sogneprest Rudolph Wilhelm Bang flytte inn i den nye presteboligen. Grunnen der prestegården lå, er nå innlemmet i kirkegården.

Bildet er fra innvielsen av Rolvsøy kirke. Kirken hadde sitteplass for 575 personer.

Maren Bjørnstad (Arvidsson) drev landhandel i broren Syver Bjørnstad bolig som lå mellom jernbanebroa og den første Rolvsøysund bro.

Syver Bjørnstad bygde et fint hus ved Sundet.

19.Juli 1870 vedtok myndighetene at det skulle anlegges skysstasjon med fire hester og to reservehester på Rekustad mellom. Med jernbanens åpning minsket behovet for langveis hestetransport, og skysstasjonen ble nedlagt. Mine morforeldre, Brita Christin Andersdotter og Johan Fredrik Andersson var leieboere her, da de innvandret fra Dalsland i Sverige. Min mor, Dagmar Adelie ble født i den nedlagte skysstasjonen 25. desember 1899. Maleri av Oskarsen.

Hans Nielsen Hauges barndomshjem ble overtatt av Indremisjonsselskapet, og huset ble tatt i bruk som bedehus fra omkring 1895. ELIM var den første bygning i Rolvsøy som ble reist fra grunnen av med det formål å skulle tjene som bedehus. 29. September 1900 ble Tune kapellani gjenopprettet, og det ble bestemt at kapellanen skulle bo på Rolvsøy. Biskopen søkte om å få benytte bedehuset for gudstjenester og kirkelige handlinger. ELIM tjente derfor som interimskirke, til bygda ble eget kirkesogn og fikk egen kirke i 1908. Medlemmene på ELIM donerte huset til Rolvsøy menighet. Salgssummen bidro med startkapital for menighetssenteret.

12. desember 1902 ble det etter søknad fra Tune herredsstyre ved kongelig resolusjon bestemt at Rolvsøy skulle bli eget annekssogn fra 1904. Planarbeid ble iverksatt for reising av annekskirken. Kirken var klar for innvielse innviet fredag 2. oktober 1908.

Bildet er tatt fra Greåker-siden mot Rolvsøy. Smia til Syver Bjørnstad sees i vannkanten. Inntil lampetten og like ved veikanten, ser vi på Rolvsøy-siden en liten hvit bygning. Det er kiosken Til Paula Harlem. Den var bygget på fundamentet til den første broa.

Ole Walle får representere bøndene som fraktet melk til Greåker meieri. Bøndene uttrykte bekymring for at deres kjøretøyer kunne skli på den glatte asfalten, og mente at om ulykken skulle være ute, måtte veivesenet ta ansvaret.

Første Rolvsøusund bro med Greåker festning til høyre bakgrunnen.

På 1930-tallet startet Edith (Bjørnstad) og ektemannen Oscar Brinck landhandel ved Rolvsøysund. Det ble reist noen ”Funkishus” på Rolvsøy på denne tiden.

Under krigen 1940-45 var broa bevoktet og tidvis stengt. Oskar Hauge måtte ha passerseddel for å kunne gå til sitt arbeid på Greåker om natten.

1972 var året da den tredje bro over Rolvsøysund ble tatt i bruk. Denne blir fortsatt brukt som hovedvei mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Den skal etter planen erstattes med en firefeltsvei om få år.

19. desember 2008 ble gangbroen gjenåpnet for trafikk. Lokalbefolkningens innsats førte til at bro nr. 2 kunne bevares.