Ramberg bygde kombinert bolig og forretning i funkisstil. Den sto ferdig i 1936. Kunder som hadde gjeld til kjøpmannen nedbetalte ved å delta i utgraving av tomten. Bildet er fra 1950-tallet. Samlestativet for postkasser viser at posten ikke lenger lå i en kasse inne i butikken. I gangen innenfor døren hang telefonen som kundene kunne låne mot betaling. Kjøpmannen tok i mot beskjeder og sendte bud. Telefonnettet var dårlig utbygd, så det var vanskelig å få abonnement til langt opp på 1970/80-tallet.

I året 1865 begynte en ny tid på nedre Rolvsøy. Da kom driften ved Evje teglverk i gang. I rask rekkefølge reistes nye verk og sagbruk langs elvebredden. Der hvor de få bondefamiliene hadde rådd grunnen alene, bygdes industrianlegg og boliger. Arbeidere strømmet til, og befolkningsøkningen var formidabel.

Bøndene produserte stort sett sitt daglige brød. Kolonialvarer som sukker, kaffe og tobakk ble kjøpt når de hadde noe å gjøre i Fredrikstad. Kvinnene spant, vevde, sydde og strikket. Omreisende skreddere og skomakere utførte ofte sitt arbeid på gårdene.

Med industrialiseringen oppsto nye behov og muligheter. Arbeiderne produserte ikke for eget forbruk. De kunne skaffe seg fornødenheter ved hjelp av penger. Arbeidsdagene var lange, så behovet for forretninger lokalt meldte seg raskt.

Med industriutvikling og ny bosetting langs Glomma oppsto behovet for landhandlerier. Bondesønnen Severin Olsen Evje så mulighetene da Evje teglverk kom i drift i 1865. Vareutvalget var mangfoldig. Kjøpmannen kunne levere alt fra parafin til lamper og primus, til kjøkkenutstyr, vaskemidler, tekstiler og alle slags matvarer. Om ønsket vare ikke fantes på lager, kunne den bestilles og leveres innen kort tid. Svært mange kunder handlet ”på bok”; det vil si at varene ble borget og betalt etter hvert. Daglige forbruksvarer som brød, melk og kjøttvarer, kom med ”Trippen” fra Sellebakk og måtte hentes med dragkjerre eller hest og vogn på Evje-brygga. Mel- og sukkersekker, sirups-, grønnsåpe- og sildetønner ble levert med hest og vogn av leverandør i Fredrikstad. Jeg minnes de spesielle luktene. Her kjøpte jeg som 9-åring garn til lusekoftene jeg strikket. På bildet står datteren Anna Ramberg med sønnen Roald på armen. De skulle bli andre og tredje generasjons kjøpmann på Evje.
Bondesønnen Severin Olsen Evje så mulighetene da Evje teglverk kom i drift i 1865. 
På bildet står datteren Anna Ramberg med sønnen Roald på armen. De skulle bli andre og tredje generasjons kjøpmann på Evje.

En mann som grep tak i de nye mulighetene var bondesønnen Severin Olsen (f. 1854) på Evje. Severin hadde forretningssansen i blodet.

Hans morfar var den driftige bonden, haugianeren og eidsvolds- og stortingsmannen John Hansen Sørbrøden. Severin opprettet landhandleri nederst i Ravneveien, i nr. 33. Butikken lå strategisk til. Det var kort vei til Glomma hvor varene ble bragt til brygga med “Trippen“ fra Sellebakk eller “Trafik“ fra Fredrikstad. Husmødre i nabolaget og arbeidere ved verkene hadde kort vei til butikken. Der kunne de kjøpe alt, fra parafin til lampene og spiker og maling, til kjøkkenutstyr, matvarer, tobakk og sysaker.

Ved Fredrikstad museum finnes en protokoll fra 1885 som forteller om vareutvalget og kundenes handel “på krita”. Butikken fylte et behov. Den ga også arbeidsplasser. Barna Anna (f. 1882) og sønnen Aimar (f. 1884) ble butikkbetjenter.

Anna og ektemannen Adolf Ramberg, med sine tre døtre tidlig på 1900-tallet, etter overtakelsen av butikken.

Anna giftet seg med Adolf Ramberg. Ekteparet bosatte seg på “Ramberghausen” og forsatte forretningsdriften under navnet “Severin Olsens etterfølger“. Det er ikke avklart hvem som bygde familieboligen.

Vareutvalget var mangfoldig. Kjøpmannen kunne levere alt fra parafin til lamper og primus, til kjøkkenutstyr, vaskemidler, tekstiler og alle slags matvarer. Om ønsket vare ikke fantes på lager, kunne den bestilles og leveres innen kort tid. Svært mange kunder handlet ”på bok”; det vil si at varene ble borget og betalt etter hvert.

Daglige forbruksvarer som brød, melk og kjøttvarer, kom med ”Trippen” fra Sellebakk og måtte hentes med dragkjerre eller hest og vogn på Evje-brygga.

Mel- og sukkersekker, sirups-, grønnsåpe- og sildetønner ble levert med hest og vogn av leverandør i Fredrikstad. Jeg minnes de spesielle luktene. Her kjøpte jeg som 9-åring garn til lusekoftene jeg strikket.

Severin Olsen var ikke den eneste som så muligheter i handel. I Ravneveien lå virksomhetene på rekke og rad.

I Ravneveien 33 hadde svensken Johan Rodin forretning i uthuset rundt 1900.

Svensken Johan Rodin (f. 1854) hadde forretning i Ravneveien 29. Nærmeste nabo, Hanna Kristiansen i nr. 27, drev handel i uthuset. Til overmål hadde også Alette Andersen i nr. 25 butikk. Her ble handelen etter en tid flyttet fra et uthus til et tilbygg til boligen.

Konkurrentene til Severin Olsen hadde mindre vareutvalg. I min barndom på 1930-tallet var det spennende å gå til Alette. Der fantes brus, kaker og slikkerier. De to andre småbutikkene var for lengst borte.

Hos Ruth Olsen var åpningstiden fleksibel. Når det ikke var andre kunder tilstede oppholdt hun seg i boligen. Kundene kunne melde sin ankomst ved å rope
Hos Ruth Olsen var åpningstiden fleksibel. Når det ikke var andre kunder tilstede oppholdt hun seg i boligen. Kundene kunne melde sin ankomst ved å rope «Ruth!!». Foto: Birgit Holmen

Mange husker fortsatt butikken til Ruth Olsen i Svaneveien 44. Hun hadde et større vareutvalg og solgte også tobakk og øl. Åpningstiden var fleksibel. Når det ikke var kunder tilstede oppholdt hun seg i boligen. Kundene meldte sin ankomst ved å rope “RUTH”! Selve butikken lå i et slags uthus dekorert med reklameskilt. Bygningen eksisterer fortsatt.

Brødrene Arthur og Thorleif Marthinsen hadde kiosker i forbindelse med fotballklubben; Thorleif utenfor mot veien og Arthur inne på området. De solgte søtsaker og leskedrikker.

Kiosken til Arthur Marthinsen lå i Strandveien, like øst for fotballbanen og ovcenfor Hauge fergested. Foto: Widerøe Flyveselskap og Birgit Holmen.
Kiosken til Arthur Marthinsen lå i Strandveien, like øst for fotballbanen og ovenfor Hauge fergested. Foto: Widerøe Flyveselskap og Birgit Holmen.

I 1947 fikk Arthur og John Bjørke rivningsmaterialer på Lisleby travbane og bygde kiosk i Strandveien. Etter en fem års tid trakk John seg ut av foretaket mens Arthur fortsatte til han var over 70 år. Vareutvalget besto av sjokolade, is og brus. Kiosken ble et samlingspunkt. Der fantes juke box med myntinnkast og et lite rom hvor kundene kunne samles om sjakk og andre spill.

På 1930-tallet var teglverksepoken på det nærmeste over. Nye virksomheter og bedre kommunikasjoner trakk bebyggelsen fra elven mot jernbanen og Rolvsøyveien.

Rambergfamilien fulgte utviklingen og bygde ny bolig med butikklokaler i Svaneveien 36. Annas sønn Roald overtok i sin tid sammen med hustruen Margit. Da bygdas første “kjøpesenter” Råbekkhallen overtok lokalene til det nedlagte Østfold Potteri var Rambergs forretnings dager talte. I 1974 var det kroken på døra.

Roald Ramberg hadde hest først på 30-tallet. På vogna sitter Bjarne Engebretsen og Tidemann Marthinsen, mens Edgar Johansen (Fjellheim) er kusk.
Hanna Kristiansen drev forretning i uthuset i Ravneveien 27. Damene er antagelig Hannas søstre, Kristine og Valborg Hansen. (Eier: Kjell Godtfred Kristiansen)
Evje med Svaneveien – et flyfoto Etter andre verdenskrig skjedde en betydelig boligreisning på Rolvsøy. Deling av gamle eiendommer skaffet billig tomter. Rundt 1950 fikk Evje kommunal vann- og kloakktilknytning. Et område nær grensen mot Hauge ble regulert for boliger. Planleggingen var interessant. Boligene ble plassert side om side langs en vei, som skulle få navnet Svaneveien. At det skulle bli behov for garasjeplass var utenkelig. Å anlegge en snekkerfabrikk kloss inn til boligstrøket var å sikre arbeidsplasser i nærmiljøet. Øverst til venstre i bildet ligger boligfeltet i Svaneveien. Her går det frem at veien fører frem til Glomma. Noenlunde samtidig med utbyggingen av boligfeltet reiste ESSO et tankanlegg på gamle Evje teglverks grunn. Tankbilene kjørte over jernbanelinjen på Evje, gjennom boligstrøket og ned til tankanlegget. Datidens politikere hadde opplevd ”de harde tredveåra”. For dem var det en oppgave å sikre inntekter til kommunen, og skaffe befolkningen gode boliger og sikre inntekter. Miljø og sikkerhet var ukjente begreper på denne tiden. Da Evjebekkveien ble anlagt i de senere år, ble boligområdet igjen rolig og hyggelig.
Evje med Svaneveien – et flyfoto Etter andre verdenskrig skjedde en betydelig boligreisning på Rolvsøy. Deling av gamle eiendommer skaffet billig tomter. Rundt 1950 fikk Evje kommunal vann- og kloakktilknytning. Et område nær grensen mot Hauge ble regulert for boliger. Planleggingen var interessant. Boligene ble plassert side om side langs en vei, som skulle få navnet Svaneveien. At det skulle bli behov for garasjeplass var utenkelig. Å anlegge en snekkerfabrikk kloss inn til boligstrøket var å sikre arbeidsplasser i nærmiljøet. Øverst til venstre i bildet ligger boligfeltet i Svaneveien. Her går det frem at veien fører frem til Glomma. Noenlunde samtidig med utbyggingen av boligfeltet reiste ESSO et tankanlegg på gamle Evje teglverks grunn. Tankbilene kjørte over jernbanelinjen på Evje, gjennom boligstrøket og ned til tankanlegget. Datidens politikere hadde opplevd ”de harde tredveåra”. For dem var det en oppgave å sikre inntekter til kommunen, og skaffe befolkningen gode boliger og sikre inntekter. Miljø og sikkerhet var ukjente begreper på denne tiden. Da Evjebekkveien ble anlagt i de senere år, ble boligområdet igjen rolig og hyggelig.
Alette (f. Magnussen, 1870) var gift med Karl Andersen. Hun drev småhandel i sitt hjem i Ravneveien 25

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: