Christian Rostad mente det var godt kundegrunnlag for landhandel på Rostadneset. Det var ikke enkelt å etablere seg umiddelbart etter krigen. Det var vanskelig å få lån og byggetillatelse. Han hugget selv tømmer for å få planker til bygget. Men i 1949 sto forretningsbygg med familieleilighet ferdig. At kjøpmannen bodde i gården skapte svært kundevennlige åpningstider. Foto: Demokraten.

Christian Rostad åpnet butikk på Rostadneset 1. juni 1949. Som ellers på Rolvsøy drev han en typisk landhandel. ”Jeg solgte alt, fra spiker, kraftfor og maling, til mel og sukker”, fortalte han i et intervju med Demokraten.

Folk kom med bokser og spann og fikk øst opp sirup eller melk. Hans 15-årige niese, Anne Marie Rostad (1934), sto bak disken fra første dag. Hun minnes tunge tak med melk i store spann og varer i sekker og tønner. I 1949 ble varene fortsatt solgt i ”løs vekt”. Ferdigpakkede produkter var en sjeldenhet. Det hersket vareknapphet, og kjøpmannen måtte klippe merker fra rasjoneringskortet, før han utleverte varene. Det var lange dager og lite fritid.

Etterkrigstiden med optimisme og tro på fremtiden ga ny vekst innen handelsnæringen. Etter utbyggingen i Haugeåsen på 1950-tallet etablerte John Bratli en forretning i Liljeveien. Christian Rostad åpnet Rostad Handel i 1949 og Solveig Christiansen Senter Kolonial i Rønningveien i 1962. 

Alle butikkene hadde sin glansperiode, men utviklingen i samfunnet førte til at nærbutikkenes levetid ble kort, sammenliknet med de gamle som ble ført videre i generasjoner. I Liljeveien var det slutt på tidlig 1970-tall, mens Senter Kolonial holdt på til slutten av 80-årene.  Rostad Handel lukket dørene i 1993.

Hestens dager var forbi, og etter at Rostad anskaffet bil i 1955 kunne kundene få brakt varene hjem. Butikken ble utvidet to ganger. Den største forandringen skjedde i 1970 da det ble selvbetjening. Det ble en merkbar forbedring for betjeningen.

Men tiden innhentet til slutt småbutikkene. 

Christian Rostad kan stå som talsmann for eierne av de andre nærbutikkene på Rolvsøy når han oppsummerer virksomheten slik: ”De første årene handlet alle i nærheten hos meg, for det var langt å gå til andre butikker. Nærhandelen ble også møtested for lokalbefolkningen. Folk kom innom og ble en stund for å slå av en prat med venner og kjente. Men da de store supermarkedene som Domus og Råbekkhallen kom, og folk fikk biler, ble det vanlig å kjøre dit for å gjøre innkjøp”.

Råbekkhallen ble etablert i lokalene til nedlagte Østfold Potteri. I forhold til de gamle landhandleriene var dette et stormarked. Hallen var i drift i 15 år, fra 1973 til 1988. Aktiviteten i Dikeveien sto for døren.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: