Med oppstarten av Evje teglverk gjorde industrien sitt inntog i Rolvsøysamfunnet. Bøndene solgte sine marker langs elvebredden til datidens grundere. Fra Evje ved Glommas bredd, til Rostad ved Visterflo, reiste teglverk og sagbruk seg i rask rekkefølge. Granittindustrien fulgte etter.
I alt ti teglverk så dagens lyd i løpet av få tiår. Verkene på Evje, Omberg og Valle var relativt store, og ifølge lokalhistoriker Hans Zakariassen kunne arbeidsstyrken telle opp til 80 mann i sommerhalvåret og 25 mann i vinterhalvåret. Verkene ved Visterflo var mindre enn de øvrige.
Det ble produsert mursten, taksten og rør. Avsetningsmulighetene var gode, og stenen fra Rolvsøy fant veien til Oslo, Gøteborg og København.
Nedgangstider
Etter den første glansperioden fulgte nedgangstider og etter hvert måtte bedriftene konkurrere om markedsandelene. Bedriftseierne så nødvendigheten av å samarbeide, hvilket førte til en sammenslutning av selskapene i 1909, under navnet Fredrikstad Forenede Teglverker. I tidsrommet 1920-30 ble virksomheten nedlagt ved verkene på Omberg og Valle.
Arbeideren som måtte forlate sin arbeidsplass ønsket som oftest å fortsette i sitt yrke. Rolvsøyarbeiderne søkte seg derfor til operative teglverk i distriktet. Noen tok veien til Narnte som var i drift frem til 1977. Men Nøkleby var det foretrukne arbeidsstedet, og der arbeidet mange fra Rolvsøy frem til nedleggelsen i 1974.