Teglverkene
Teglverkene på Rolvsøy
Med oppstarten av Evje teglverk gjorde industrien sitt inntog i Rolvsøysamfunnet. Bøndene solgte sine marker langs elvebredden til datidens grundere. Fra Evje ved Glommas bredd, til Rostad ved Visterflo, reiste teglverk og sagbruk seg i rask rekkefølge. Granittindustrien fulgte etter.
I alt ti teglverk så dagens lyd i løpet av få tiår. Verkene på Evje, Omberg og Valle var relativt store, og ifølge lokalhistoriker Hans Zakariassen kunne arbeidsstyrken telle opp til 80 mann i sommerhalvåret og 25 mann i vinterhalvåret. Verkene ved Visterflo var mindre enn de øvrige.
Det ble produsert mursten, taksten og rør. Avsetningsmulighetene var gode, og stenen fra Rolvsøy fant veien til Oslo, Gøteborg og København.
Nedgangstider
Etter den første glansperioden fulgte nedgangstider og etter hvert måtte bedriftene konkurrere om markedsandelene. Bedriftseierne så nødvendigheten av å samarbeide, hvilket førte til en sammenslutning av selskapene i 1909, under navnet Fredrikstad Forenede Teglverker. I tidsrommet 1920-30 ble virksomheten nedlagt ved verkene på Omberg og Valle.
Arbeideren som måtte forlate sin arbeidsplass ønsket som oftest å fortsette i sitt yrke. Rolvsøyarbeiderne søkte seg derfor til operative teglverk i distriktet. Noen tok veien til Narnte som var i drift frem til 1977. Men Nøkleby var det foretrukne arbeidsstedet, og der arbeidet mange fra Rolvsøy frem til nedleggelsen i 1974.
Dette er teglverkene på Rolvsøy
I løpet av de siste 35 år av 1800-tallet, ble det etablert 10 teglverk på Rolvsøy.
- Evje teglverk: 1866/67 – 1925.
- Hauge teglverk (Wiel): 1873 – 1877/78.
- Hauge nye teglverk (Lundeverket): 1895 – 1908.
- Søndre Omberg teglverk: 1897 –
- Nordre Omberg teglverk: 1899 –
- Søndre Valle teglverk: 1874 –
- Nordre Valle teglverk: 1874 –
- Rolvsøens teglverk: 1899 – 1900
- Samhold teglverk: 1899 – 1908
- Rostad teglverk: 1899. Brant ned kort etter starten.
Evje teglverk
Industrialiseringen av Rolvsøy hadde sitt utgangspunkt ved Evjebekken. Midt på 1860-tallet anla Chr. Anton Apenes og Daniel Leegård et stort teglverk her. Det fikk navnet Evje teglverk.
Verket hadde en kapasitet på 5 mill. mursten og ½ mill. taksten pr. år, kunne Hans Zakariassen fortelle. Verket ble nedlagt i 1925 da lertaket var oppbrukt. Uttaket skjedde i Evjegropa, der Rolvsøybanen i dag ligger.
Her ser dere et bilde av området fra 1910, tatt fra pipa på Torp brug:
Bildegalleriet under viser glimt fra historien til Evje teglverk. Klikk på bildene for å gjøre dem større og lese bildetekstene. Navn på arbeidere blir lagt inn i bildetekstene senere.
Hauge teglverk
Søndre Omberg Teglverk
Søndre Omberg teglverk ble anlagt i 1897 av Andr. Hanestad, og ble nedlagt i 1923. Ytterst til venstre, bak trærne, skimtes formannsboligen. Grunnmuren i granitt ligger i dag nær grillplassen i gropa. Videre ser vi et tørkehus for ubrent sten, et lagerhus for brent sten, og dernest brennovnen.
Hauge Bruk og Søndre Omberg teglverk 1910. Her ligger sagbruket kloss inn til teglverket. Avstanden var derfor kort når avfall fra sagbruket skulle fraktes til brennovnen på verket.
Brennstoffbehovet i teglindustrien løste sagbrukets problem med å bli kvitt avfallsproduktene. Flis og møle som kom ut i vassdragene, forårsaket tilgroing. Myndigheten innførte i 1849 en såkalt flisskatt for å få slutt på problemet. Gnister fra teglbrenningen utgjorde en stor brannfare for sagbrukene. Trerekken mellom bedriftene tjente som brannmur.
I dag er det Glommastien som har inntatt grunnen der plankestablene en gang lå.
Repro: Bjørge Mariussen.
Klikk på bildene for å gjøre de større og lese bildertekster
Norde Valle Teglverk
Rolvsøens teglverk
Nedre Nøkleby teglverk
Selv om Nedre Nøkleby teknisk hørte til Glemmen kommune, var det svært mange fra Rolvsøy som jobbet her. Teglverket lå bare et par hundre meter sør for Rolvsøybanen.
Her ser vi arbeidere ved de mange skinnegangene som gikk gjennom leirgropene. Her ser vi Evje i bakgrunnen (Ravneveien nærmest). Bildet er tatt omtrent der den nye industriveien fra Rolvsøybanen opp til Dikeveien og Rolvsøyveien går i dag.
Under ser dere arbeidere ved Nedre Nøkleby teglverk. Klikk på bildene for å gjøre de større og for å lese bildetekster. (Noen bildetekster mangler, men kommer)
Øvre Nøkleby teglverk
Østfold Potteri – en æra er slutt
Østfold Potteri ble på anlagt på Rå i 1959 av teglmester Hans Zakariassen. Hensikten var å produsere lerpotter. Fra en beskjeden begynnelse med 3 mann økte arbeidsstyrken til 8, og årsproduksjonen steg fra 150.000 til et par millioner potter.
Lerpottene fikk snart konkurranse av plastpotter, og bedriften satset videre på interiørsten og glassert og uglassert taksten. Disse produktene ble vel mottatt på markedet. Utvidelsesplanene måtte skrinlegges da det ble klart at traséen for ny RV 109 ville legge beslag på bygninger og lerfelt.
Nedleggelsen av Øsfold Potteri i 1969 satte punktum for teglindustrien på Rolvsøy.
(Potteriet ble senere til Råbekkhallen).
Kilde: «Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning». Fotograf ukjent.
Kilder:
Nygaard, Asbjørn og Zakariassen, Hans 1978: Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning. Fredrikstad og Omegn Historielags skrifter nr. 1 1978
Zakariassen, Hans 1976: En «rølsing» ser tilbake. Del 1-4. Artikkelserie i Fredriksstad Blad.
Zakariassen. Hans: Fra jordbruk til industri- og tilbake igjen. Fredriksstad Blad. 3. juni 1978.
Upubliserte muntlige kilder.