Industribedriftene som ble etablert i siste halvdel av 1800-tallet var virksomheter som trengte mye arbeidskraft. Hans Zakariassen 1) anslår at arbeidsstyrken ved et teglverk var 80 mann om sommeren og 25 i vinterhalvåret. Arbeid var ettertraktet, og arbeidssøkende strømmet til fra omliggende bygder og fra Sverige.
I sommerhalvåret var befolkningsøkningen betydelig. Men om arbeidet var sikret, hvor skulle de bo? Min nabo Hans Martinsen (1898-), som var teglverksarbeider hele sitt liv, fortalte at det på verksområdet på Evje hadde stått en arbeiderbrakke. Hans bemerket at det må ha vært før 1910. Teglverket hadde således løst boligproblemet den første tiden ved å tilby brakkelosji.
Mange satset på helårsarbeid og var avhengig av familiebolig. På fjellgrunn og små tomter reiste arbeiderne sine beskjedne hus, ofte av knubb2). Knubb var å regne som avfall fra sagbrukene, og var et billig bygningsmateriale. Utedo hørte til, gjerne i et uthus med rom for gris og høns. De som hadde muligheter bygde også bryggerhus. Noen av disse boligene presenteres her. Alle er fra Hauge skolekrets.
Mer utførlige tekster finnes i Rolvsøys bygdebok 3). Eksempel på henvisning: «Eliassen:x», hvor x står for sidetall. Boken er digitalisert på Nasjonalbiblioteket og kan leses på nettet. Det samme gjelder Karstensens bok om knubbehus.
Klikk deg inn på bildene og les mer om hvert hus og familie.
Ravneveien 31. Grethe Andersen: Den nederste del av Ravneveien synliggjør i dag hvor høyt landskapet var før de store lereuttakene ble gjort. I dag ligger veien og boligene som en forhøyning i landskapet, med bratte skråninger ned i gropa. I min barndom ble området omtalt som «Løkka». Mens disse boligene i Ravneveien ble spart, ble andre flyttet eller revet da grunnen skulle benyttes for teglproduksjon. Elise Bylund og Karl Andersen overtok huset etter moren, Grethe. Elise bakte svenskekaker som Karl gikk rundt i nabolaget og solgte. Karl var teglverksarbeider. På 1950-tallet solgte Elise huset til Oddvar Kristiansen. Neste eier var sønnen Kai, som forteller at det er et knubbehus. Som regel hadde disse husene tre rom. Stuen opptok halve grunnflaten. Resten ble fordelt på kjøkken, kammers og en liten gang. Grethes hus har fått bislag og loftsrom.
Evjestien 16. Severin og Johanne Gundersen. Gundersens hus var også bygget av knubb og det hadde kjellerrom innenfor den høye grunnmuren. Det var ikke uvanlig at byggherren hugget sten for grunnmuren. Mange arbeidet i fjellet om vinteren når det ikke var noen aktivitet i gropa. Severin var en av dem. Flere opplysninger hos Eliassen: 232.
Svaneveien 29. Martin og Anette Hansen. Severin Olsen, som senere ble landhandler på Evje, fikk festekontrakt på tomten i 1886. I 1900 overdro han hus med tomt til Martin Hansen. Grunnmuren av granitt ligger rett på fjellgrunnen. På et lite stykke jord dyrket familien poteter. I 1912 ble det oppført bryggerhus på eiendommen. Ekteparet fikk fire barn. Sønnen Hans (1898) fortalte at de kunne ha opptil seks losjerende om sommeren. De sov i sengene, og familien sov på madrasser på gulvet. Under min oppvekst lå det en stor dam der Orreveien og Ravneveien møtes. Dammen hadde oppstått etter stenhugging; et minerhull. Vi omtalte dammen som «Minæhølet». Et eldre navn på området var «Tøiet». Se Eliassen: 268.
Orreveien 19. Kristine og Albin Albinsen. Sønnene Johan og Anton Albinsen bodde i huset da jeg gikk på skolen. De var teglverksarbeidere og var tilfreds med de enkle boligforholdene. Til venstre i bakgrunnen ligger boligen til Ole og Anna Pettersen, et typisk «Husbankhus» fra etterkrigstiden. Orreveien var på denne tiden bare en gangsti som gikk over den blanke fjellgrunnen. Eliassen: 203.
Meiseveien 2. Olivia og Alfred Jonassen Hjelm. Her, som ved de fleste eiendommene, førte det ikke noen vei frem til boligen. Eiendommen hadde bryggerhus med skjul, utedo og rom for gris eller høns. I familien var det fire barn, men det var plass for losjerende om sommeren. Alfred skulle bli min nabo da han etter hustruens død flyttet til sin datter Ester i Ravneveien 4. Han ble omtalt som «Maskinisten» etter hans yrke på teglverket, eller «Hjælm’n». Det var praktisk med tilnavn når så mange hadde likelydende -sennavn. Hjelm var antakelig et soldatnavn fra Sverige. Eliassen: 374.
Edvard Andersen Livs hus i Meiseveien 4. Edvard var møllekusk og takstensstryker på teglverk. Han døde i 1941, 87 år gammel. Jeg har gode minner om ham og Karl Andersen, der de satt på mamas kjøkken og snakket om gamle dager.
Orreveien 4. Mathea og Ole Olsen Ole kom til teglverket på Evje fra Agnalt i Tune. Ole hadde snekkerbod i uthuset. Eliassen: 259.
Ravneveien 6. Britta Christin og Johan Fredrik Andersen. «Abrahamsstua» lå opprinnelig i området mellom Evjebekken og Ravneveien. Boligen, som var av laftet tømmer ble flyttet da teglverket trengte grunnen for lereuttak. Det vakre huset ble mitt barndomshjem. Under takskjegget var det takrenner av uthulte trestammer. De var i god stand da de ble byttet ut i 1952. Johan Fredrik var teglverksbrenner. I tillegg leide han jord og drev småbruk på Evje. Eliassen: 279.
Svaneveien 34. Alma og Josef Sjøgren. Til venstre for familieboligen ligger bryggerhuset. Dit flyttet de fleste familier om sommeren. Her ble det bakt brød i bakerovnen, vevet ryer og vasket klær. Mange familier styrket økonomien ved å leie ut boligen til losjerende sesongarbeidere. Utedo og vedskjul lå bak huset. Eliassen: 227.
Ravneveien 29. Rodingården. Eiendommen har hatt flere eiere opp gjennom årene. Ellen Andrésen hadde en liten butikk her. Senere flyttet Martin Gustavsen inn med sin familie. Sønnen Arthur overtok eiendommen, og etter ham datteren Bjørg Henriksen.
Ravneveien 27. Karl og Hanna Kristiansen. Flere opplysninger under «Handel på Evje».
Orreveien 5. Charlotte og Johan Alfred Johansen. Gråstenshugger Johan Alfred Johansen fikk oppmålt sin tomt «Fjellberg» på Hauge i 1887. Dette huset var uvanlig stort etter forholdene. Til høyre skimtes uthuset, og til venstre bryggerhuset. Eliassen: 271.
Meiseveien 1.Anna og David Andreassen. Se Eliassen: 246.
Saksegårdsveien. Karl Olsen.
Tiurveien 4. Bolette og Jeremias Hansen. Se Eliassen:153.
H.N.Hauges vei 61.Mathea og Johannes Johnsen(Olsen). Dette skal være et av de eldste husene på Hauge. Eliassen: 205.
H.N.Hauges vei 52. Emma og Marentius Johansen. Tiurveien Dagny og Ernst Nilsen.
Hans Nielsen Hauges vei 46 til høyre. Huset til venstre ble revet ved anlegning av gangvei rundt 2000. I den nærmeste delen av huset var det en leilighet. Lengst bort hadde Karl Johnsen klippebu. Eliassen: 260 og «Handel på Hauge».
Orreveien 6. Hilma og Johan Alfredson. Her drev Hilma kafe i stua før hun reiste med barna til mannen i Minnesota i 1915.
Skovløkken. Anne og Johannes Larsen Sjøgren. Eliassen: 181.
Ombergveien 76. Marius Pedersen. I uthuset til venstre startet Marius produksjon av porteføljeartikler. Eliassen: 426.
Ravneveien 4. Ester og Karl Johan Hansen. Også dette huset fra 1920 er bygget av knubb. Eliassen: 234.