Etterspørselen av teglsten på midten av 1800-tallet oppsto som et resultat av murtvang i byene. Men selvsagt var det fortsatt behov for trematerialer i bygningsindustrien. Sagbruk var derfor også et viktig satsingsområde. Gode resultater i de første årene skapte stor optimisme hos investorene.
I 1899 anla Ludvig Wiese Hauge Brug, og i samme år etablerte Ernst Pay og P. Sørensen Walle Brug. I tillegg til sagbrukene ble det bygget fire nye teglverk; Nordre Omberg, Rolvsøen, Samhold og Rostad.
Å bygge sagbruk og teglverk side om side var fordelaktig. Teglverkene hadde stort behov for brensel til brennovnene. Sagbrukene fikk på en enkel måte kvittet seg med flis og møle hos naboen. Samtidig slapp man tilgroing av vassdraget på grunn av utslipp.
Sagbrukene hadde begge en arbeidsstokk på 150 mann.
På 20-tallet var det dårlig marked for produktene, og i 1923 ble Walle Bruk nedlagt. Hauge Bruk gjennomgikk perioder med drift og nedleggelse. Etterkrigstiden skapte behov for materialer på 50-tallet. Men i 1956, etter en brann, var Hauge Bruk historie.
Ringstad sag ble anlagt i 1924 av Harald Haugli og Georg Ryen. Anton Nilsen Saxegård begynte i beskjeden målestokk med en liten bondesag i Rådalen. Virksomheten økte betraktelig i etterkrigsårene, og førte til opprettelsen av firmaet Saxegård sag og høvleri.
Brukene på Hauge, Valle og Ringstad utførte «tyskerarbeid» under krigen.