Sagbrukene

Sagbrukene på Rolvsøy

Etterspørselen av teglsten på midten av 1800-tallet oppsto som et resultat av murtvang i byene. Men selvsagt var det fortsatt behov for trematerialer i bygningsindustrien. Sagbruk var derfor også et viktig satsingsområde. Gode resultater i de første årene skapte stor optimisme hos investorene. 

I 1899 anla Ludvig Wiese Hauge Brug, og i samme år etablerte Ernst Pay og P. Sørensen Walle Brug.  I tillegg til sagbrukene ble det bygget fire nye teglverk; Nordre Omberg, Rolvsøen, Samhold og Rostad.

Å bygge sagbruk og teglverk side om side var fordelaktig. Teglverkene hadde stort behov for brensel til brennovnene. Sagbrukene fikk på en enkel måte kvittet seg med flis og møle hos naboen. Samtidig slapp man tilgroing av vassdraget på grunn av utslipp.

Sagbrukene hadde begge en arbeidsstokk på 150 mann.

På 20-tallet var det dårlig marked for produktene, og i 1923 ble Walle Bruk nedlagt. Hauge Bruk gjennomgikk perioder med drift og nedleggelse. Etterkrigstiden skapte behov for materialer på 50-tallet. Men i 1956, etter en brann, var Hauge Bruk historie.

Ringstad sag ble anlagt i 1924 av Harald Haugli og Georg Ryen. Anton Nilsen Saxegård begynte i beskjeden målestokk med en liten bondesag i Rådalen. Virksomheten økte betraktelig i etterkrigsårene, og førte til opprettelsen av firmaet Saxegård sag og høvleri.

Brukene på Hauge, Valle og Ringstad utførte «tyskerarbeid» under krigen.

Hauge bruk

I 1899 etablerte Ludvig Wiese Hauge Brug. Navnet hans kan leses på taket på bygningen til venstre. Bedriften disponerte elvebredden øst for teglverkene, og strakk seg fra Trippebrygga på Hauge og oppover mot Omberg hvor Wiese hadde kjøpt Søndre Omberg teglverk. Virksomheten tok slutt i 1956. Gropa etter teglverksdriften på Hauge og Omberg avtegner seg bak plankestablene med gangstier på kryss og tvers. SGE: 216 og 225. Repro: Bjørge Mariussen.
Bildet som er tatt fra pipa på Torp bruk i 1910 viser bordhusene på Hauge med tre husprammer. Til venstre for veien som løper mot Glomma ligger Hauge prambyggeri. Fotografen har også oppfanget en slepebåt med tømmerslep.
I 1999, hundre år etter oppstarten av Hauge bruk er det ingen spor etter bordhusene som lå her.
Her lå bordhusene og Haugebrygga.
SS Thora utenfor bordhuset ved Hauge Bruk ca. 1929. Thora var det siste seilskipet som lå til kai ved bruket. Johannes Olsen fra Omberg og Hans Kristiansen fra Evje seilte med skuta, fortalte Andreas Hermansen. Barna klatret i masten. Jeg husker hendelsene da den siste fraktførende seilskuta Gan var savnet i 1937. Der var min nabo Hans Kristiansen om bord.
Arbeidsstokken ved Hauge bruk rundt 1905. Stolte barnearbeidere i forgrunnen. Navneliste i SGE:195.
Arbeidsstokken ved Hauge bruk i tiden 1930-35. Navneliste foreligger, SGE:290.
Auretan ved Hauge bruk i 1909. SGE:215.
Slepebåten «Hauge». SGE:472. Fotograf ukjent.
Slepebåten «Hauge». SGE:472. Fotograf ukjent.
Hauge fagforening 35 år i 1941. SGE:293.
Hauge fagforening 40 år i 1946. SGE:293.
Hundre år etter at Hauge-bruket ble anlagt har naturen overtatt elvebredden, til glede for brukerne av Glommastien. Foto: Birgit Holmen
Hauge Bruk og Søndre Omberg teglverk 1910. Her ligger sagbruket kloss inn til teglverket. Avstanden var derfor kort når avfall fra sagbruket skulle fraktes til brennovnen på verket. Brennstoffbehovet i teglindustrien løste sagbrukets problem med å bli kvitt avfallsproduktene. Flis og møle som kom ut i vassdragene, forårsaket tilgroing. Myndigheten innførte i 1849 en såkalt flisskatt for å få slutt på problemet. Gnister fra teglbrenningen utgjorde en stor brannfare for sagbrukene. Trerekken mellom bedriftene tjente som brannmur. I dag er det Glommastien som har inntatt grunnen der plankestablene en gang lå.

Valle bruk og Ringstad sag

Walle Brug ble anlagt 1899 av Ernst Pay og P. Sørensen. Bruket ble nedlagt i 1923. Søndre og Nordre Valle teglverk i bakgrunnen. Foto: Ernst Pay. SGE:216.
Blant arbeiderne ved Valle bruk i 1904 var det mange mindreårige. SGE:217. Foto: Jens Bryde, Kristiania.
Under krigen 1940-45 var det stor aktivitet ved Valle-bruket. Det ble produsert lemmer og treelementer for tyske brakker og anlegg. SGE:511
Ringstad sag ble startet i 1924 av Harald Haugli og Georg Ryen. Siste eier var Saxegård Sag- og Høvleri som produserte hytter i en 20-årsperiode frem til 1970-tallet. SGE:459.

Kilder:

Nygaard, Asbjørn og Zakariassen, Hans 1978: Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning. Fredrikstad og Omegn Historielags skrifter nr. 1 1978

Zakariassen, Hans 1976: En «rølsing» ser tilbake. Del 1-4. Artikkelserie i Fredriksstad Blad.

Zakariassen. Hans: Fra jordbruk til industri- og tilbake igjen. Fredriksstad Blad. 3. juni 1978.

Upubliserte muntlige kilder.

%d bloggere liker dette: