På 1850-tallet var deler av kongeveien på strekningen Sandesund fergested til Solli i en elendig forfatning. Etter mange forslag og diskusjoner ble det i 1866 besluttet at veien skulle legges om. Den nye traséen skulle gå langs Glomma fra Sarpsborg til Greåker, over ny bro over Rolvsøysundet, og videre langs Visterflo mot Soli. Soliveien ble bygget under den forutsetning at ”Veien under mulig Tilfælde i Fremtiden benyttes til et jernbaneanlæg”. Idéen om jernbane utenom Fredrikstad er således 150 år gammel, men like aktuell. Beslutningen om å bygge bro ble tatt i 1866. Vei- og broarbeidet foregikk i perioden 1867-1869. Her var det ingen grunn til å klage på effektiviteten. Broa var av tre og hadde åtte spenn. Kjørebredden var 4,4 meter. Den var konstruert for hestekjøretøyer og var ikke beregnet for biltrafikk. Likevel ble det i 1916 gitt tillatelse til at biler kunne passere (R.B. s.451). Selv om Rolvsøysund bro ble anlagt som en del av riksveisnettet, var den også av største betydning for trafikkavviklingen mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Etter 57 år, i 1926, var bro nummer to klar til bruk. Den var seks meter bred. Etter 46 år, i 1972, sto en tredje 217 meter lang stålbro klar for bruk. ”Gamlebroa” fikk etter hvert status som gangbro. Kilde: Håkon Aurlien: Bruene over Rolvsøysund. Statens vegvesen. Foto. Prospektkort.

Category :

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *