Tidlig på 1930-tallet fulgte jeg med på familiens flyttelass fra Sarpsborg til Rolvsøy. I barneårene ble helleristningene på Evje en spennende del av min hverdag.

Mama fortalte om tiden da professor Gustavsson foretok registreringene i 1909/10. Han inntok sine måltider i bryggerhuset hos min mormor, som også var svensk. På denne tiden hadde jeg liten forståelse for at ristningene var i ferd med å forsvinne, der jeg på en hjemmelaget slådde akte over de islagte ristningene i fjellskråningen ved Ravneveien.

Helleristningene hørte til i vår barndoms verden, som Evjebekken, gropa, ælva, isdammen, Ula og vannverket. I skoleårene ble det etter hvert klart for oss at lille Rolvsøy var skrevet inn i norgeshistorien gjennom Tuneskipet og Hans Nielsen Hauge.

Det er mulig at jeg var en særdeles sløv elev, men jeg kan ikke huske at skolen formidlet annen kunnskap om Rolvsøys historie og arkeologi, ut over dette. Gjennom et langt liv har jeg heldigvis fått lære mer om Rolvsøys spennende bakgrunn. Det har beriket hverdagen. Når jeg nå nærmer meg 90 år, finner jeg at jeg vil dele gleden ved å kjenne lokalmiljøet med mine sambygdinger.

Ved å presentere noen steder og fornminner ønsker jeg å skape interesse for den lokale historie, og håper gjennom dette at minnene blir bevart.

Det er registrert en mengde fornminner og oldtidsfunn på Rolvsøy. Mitt utvalg er langt fra fullstendig, men det er ment å skulle være en liten smakebit for videre jakt i nærmiljøet. Valget er også gjort ut fra hvilke minner som er synlige eller bevart, og som er tilgjengelig fotografisk. Siste del av serien viser noen ”fremtidens fornminner”. Eksemplene skriver seg fra den delen av bygda som omfattet ”Søndre Rolvsøy”, på den tiden Rolvsøy hadde to skolekretser på 1800-tallet.

Kildehenvisningene er ufullstendige. Det er nok av stoff å fordype seg i for den som er interessert.

%d bloggere liker dette: