Tidlig på 1930-tallet fulgte jeg med på familiens flyttelass fra Sarpsborg til Rolvsøy. I barneårene ble helleristningene på Evje en spennende del av min hverdag.
Mama fortalte om tiden da professor Gustavsson foretok registreringene i 1909/10. Han inntok sine måltider i bryggerhuset hos min mormor, som også var svensk. På denne tiden hadde jeg liten forståelse for at ristningene var i ferd med å forsvinne, der jeg på en hjemmelaget slådde akte over de islagte ristningene i fjellskråningen ved Ravneveien.
Helleristningene hørte til i vår barndoms verden, som Evjebekken, gropa, ælva, isdammen, Ula og vannverket. I skoleårene ble det etter hvert klart for oss at lille Rolvsøy var skrevet inn i norgeshistorien gjennom Tuneskipet og Hans Nielsen Hauge.
Det er mulig at jeg var en særdeles sløv elev, men jeg kan ikke huske at skolen formidlet annen kunnskap om Rolvsøys historie og arkeologi, ut over dette. Gjennom et langt liv har jeg heldigvis fått lære mer om Rolvsøys spennende bakgrunn. Det har beriket hverdagen. Når jeg nå nærmer meg 90 år, finner jeg at jeg vil dele gleden ved å kjenne lokalmiljøet med mine sambygdinger.
Ved å presentere noen steder og fornminner ønsker jeg å skape interesse for den lokale historie, og håper gjennom dette at minnene blir bevart.
Det er registrert en mengde fornminner og oldtidsfunn på Rolvsøy. Mitt utvalg er langt fra fullstendig, men det er ment å skulle være en liten smakebit for videre jakt i nærmiljøet. Valget er også gjort ut fra hvilke minner som er synlige eller bevart, og som er tilgjengelig fotografisk. Siste del av serien viser noen ”fremtidens fornminner”. Eksemplene skriver seg fra den delen av bygda som omfattet ”Søndre Rolvsøy”, på den tiden Rolvsøy hadde to skolekretser på 1800-tallet.
Kildehenvisningene er ufullstendige. Det er nok av stoff å fordype seg i for den som er interessert.
Bilde 1: Tallrike fortidsminner forteller at det i Rå-området har vært bosetting fra de eldste tider. Bildet viser den nordre gården (gnr 738, bnr 3 m. fl.) som eies av Henrik Lund Raagaard. Eiendommen har vært i familiens eie i generasjoner. Foto: Lars W. Corneliussen
Bilde 2: Under arbeid på gården i 1913 fant Bjørn Inge Rostad denne øksa på Haugen, (gnr 121 og 119, bnr 1 og 2). Det er tidligere gjort en rekke oldtidsfunn i området. I sammenheng med den nylig opprustede vannledningen fra Visterflo, ble det gjort nye registreringen. Man fant også spor etter stolpehus. Foto: Bjørn Inge Rostad
Bilde 3: Under arbeid på gården i 1913 fant Bjørn Inge Rostad denne øksa på Haugen, (gnr 121 og 119, bnr 1 og 2). Det er tidligere gjort en rekke oldtidsfunn i området. I sammenheng med den nylig opprustede vannledningen fra Visterflo, ble det gjort nye registreringen. Man fant også spor etter stolpehus. Foto: Bjørn Inge Rostad
Bilde 4: Under arbeid på gården i 1913 fant Bjørn Inge Rostad denne øksa på Haugen, (gnr 121 og 119, bnr 1 og 2). Det er tidligere gjort en rekke oldtidsfunn i området. I sammenheng med den nylig opprustede vannledningen fra Visterflo, ble det gjort nye registreringen. Man fant også spor etter stolpehus.
Bilde 5: På dette stedet kan det ha ligget en stenalderboplass. Det er gjort flere funn som skriver seg fra denne tiden. En registrering ved Universitetets Oldsakssamling nevner en pil, to flekkekniver (skraper) og en øks av flint som er funnet på jordet. Foto: Lars W. Corneliussen.
Bilde 6: På fjellplatået sørvest i Rådalen (”Vesti”), ca 800 m NV for husene på gården (gnr. 738, bnr. 3,5,11,12) ligger en rund gravrøys bygd opp av store rundkamp. Det er denne røysa som er avbildet. Det lå en liknende røys 150 m nordøst for gården som ble tillatt fjernet. Røysa lå i sydenden av nåværende Råkollen skole, på stedet hvor Råkollbakken lå. Foto: Odd Ketil Johnsen
Bilde 7: Bronsealdergrav med skilt og person. Her er gravhaugen utstyrt med skilt fra Fylkeskonservatoren. Foto: Lars Willy Corneliussen.
Bilde 8: Et stort og spennende felt ligger i hellingen mot øst der Evjestien og Ravneveien møtes. Feltet er sterkt erodert. Universitetet, som eier feltet, forsøkte for noen år siden å tildekke ristningene om vinteren. Forsøket mislyktes, og nedbrytingen går videre. Under min oppvekst ble ristningene alltid omtalt som ”runer”. Det var nok en tradisjonell språkbruk. Begrepet ”helleristning” var ukjent. Det er interessant å merke seg at da boligtomten til Johan Zakariassen (gnr136,bnr25) i Ravneveien 10 ble fraskilt som parsell av Evje rundt århundreskiftet 18/1900, ble tomten kalt ”Runeberg”. Foto: Birgit Kristine Holmen.
Bilde 9: Helleristninger ved Råfeltet, ved den gamle drosjetråkka nederst i Råkollveien, like ved Rolvsøyveien. Foto: Odd K. Johnsen.
Bilde 10: Et stort og spennende felt ligger i hellingen mot øst der Evjestien og Ravneveien møtes. Feltet er sterkt erodert. Universitetet, som eier feltet, forsøkte for noen år siden å tildekke ristningene om vinteren. Forsøket mislyktes, og nedbrytingen går videre. Under min oppvekst ble ristningene alltid omtalt som ”runer”. Det var nok en tradisjonell språkbruk. Begrepet ”helleristning” var ukjent. Det er interessant å merke seg at da boligtomten til Johan Zakariassen (gnr136,bnr25) i Ravneveien 10 ble fraskilt som parsell av Evje rundt århundreskiftet 18/1900, ble tomten kalt ”Runeberg”.
Bilde 11: Nyoppdagede ristninger på Evje i 1958. På boldet ser Roar, Raymond, Bente, Aud og Inge. Foto: Birgit Holmen..
Bilde 12: Et stort og spennende felt ligger i hellingen mot øst der Evjestien og Ravneveien møtes. Feltet er sterkt erodert. Universitetet, som eier feltet, forsøkte for noen år siden å tildekke ristningene om vinteren. Forsøket mislyktes, og nedbrytingen går videre. Under min oppvekst ble ristningene alltid omtalt som ”runer”. Det var nok en tradisjonell språkbruk. Begrepet ”helleristning” var ukjent. Det er interessant å merke seg at da boligtomten til Johan Zakariassen (gnr136,bnr25) i Ravneveien 10 ble fraskilt som parsell av Evje rundt århundreskiftet 18/1900, ble tomten kalt ”Runeberg”. Foto: Birgit Kristine Holmen.
Bilde 13: Et stort og spennende felt ligger i hellingen mot øst der Evjestien og Ravneveien møtes. Feltet er sterkt erodert. Universitetet, som eier feltet, forsøkte for noen år siden å tildekke ristningene om vinteren. Forsøket mislyktes, og nedbrytingen går videre. Under min oppvekst ble ristningene alltid omtalt som ”runer”. Det var nok en tradisjonell språkbruk. Begrepet ”helleristning” var ukjent. Det er interessant å merke seg at da boligtomten til Johan Zakariassen (gnr136,bnr25) i Ravneveien 10 ble fraskilt som parsell av Evje rundt århundreskiftet 18/1900, ble tomten kalt ”Runeberg”. Foto: Birgit Kristine Holmen.
Bilde 14: Et stort og spennende felt ligger i hellingen mot øst der Evjestien og Ravneveien møtes. Feltet er sterkt erodert. Universitetet, som eier feltet, forsøkte for noen år siden å tildekke ristningene om vinteren. Forsøket mislyktes, og nedbrytingen går videre. Under min oppvekst ble ristningene alltid omtalt som ”runer”. Det var nok en tradisjonell språkbruk. Begrepet ”helleristning” var ukjent. Det er interessant å merke seg at da boligtomten til Johan Zakariassen (gnr136,bnr25) i Ravneveien 10 ble fraskilt som parsell av Evje rundt århundreskiftet 18/1900, ble tomten kalt ”Runeberg”. Foto: Birgit Kristine Holmen.
Bilde 15: På samme eiendom som Rådalsglasset ble funnet finnes ennå rester etter en stensetting, eller et gravminne, som Erling Johansen uttrykker det. I dag står bare en sten oppreist. En sten er forsvunnet, og en tredje ligger på bakken. Den ble i senere tid brakt dit fra Hauge hvor den angivelig skal ha gjort tjeneste som trapp. Erling Johansen tidfester minnet fra eldre jernalder. Trestenene lå i ytterkant av et stort gravfelt som strakk seg fra Saxegård sag til Fiolveien. Johansen antyder 20-25 graver. På 1920-tallet ble feltet ødelagt ved grusgraving. Massene ble brukt til havefyll og til Rolvsøyveien nedenfor. Aldersboligene på Grønlien ligger i dag trygt på gravfeltets grunn. Gravfeltet hørte antagelig til gården på Vestre Hauge. Funnet av glasset viser at bøndene på Hauge har ”sittet godt i det”, hevder Johansen. Foto: Lars W. Corneliussen.
Bilde 16: I 1913 gjorde Laurits Kristensen et spennende funn da han arbeidet i haven på sin eiendom i Rådalsveien 20. Han fant et vakkert romersk glass. Hans datter, Ragna Skaaden, fortalte at glasset ble funnet øst for huset, 5-6 meter fra ”Trestenane”. ”Rådalsglasset hører hjemme i yngre romersk jernalder (ca 200-400 e. Kr), et tidsrom hvor det romerske imperiet dominerte vår del av verden….”, skriver Eldrid Straume. Kilde: Rådalsglasset – glemt og gjenfunnet. Erling Johansen og Eldrid Straume. Mindre Alv 1982-82. Årbok for Fredrikstad Museum Foto: Fredrikstad Museum
Bilde 17: 24. april 1913 kunne Fredriksstad Blad bringe nyheten om at det var gjort et oldtidsfunn på Hauge Rolvsøy. Funnet besto av en gravkiste, 1,0 m lang, 0,5-0,65 m bred og 0,9-1 m dyp. Selve kisten var bygget opp av stenheller. På toppen lå noen store kampestener. På universitetets tilvekstliste fra 1904-1915 fremgår det at funnet skriver seg fra romersk tid, den tidlige jernalder, dvs. 17-til 1800 år gammelt. Graven tilhører således samme epoke som gravhaugene på Rå-fjellet og Rådalsglasset. I samlingene finnes to fibulaer i bronse og rester etter mennesketender. Gravrestene indikerer at det har ligget en kvinne i graven. Den flotte graven understøtter Erling Johansens antakelse om at Hauge-bonden har ”sittet godt i det” Fredriksstad Blad skriver den 24. april 1913 at det for mange år siden under gravearbeid ble funnet en øks og et sverd på den andre siden av veien. ”Sverdet fik nu avdøde Disponent Kreutz paa Torp. Hvor Øksen er blit av, fik vi ikke rede paa”. Eiendommen ”Sønstevold” (gnr 737, bnr 23) har i dag adresse H. N. Hauges vei 56. Kjøpmann Johannesen som eide gården i 1913, besluttet å vedlikeholde og beplante gravminnet. I kjøpmann Ole Brunsbys tid, på 1930-tallet, var det også blomster på graven. Eiendommen som er fredet, bærer ikke preg av fredningen i dag. Østfold Historielag nedsatte på sitt årsmøte i 1949 en komité som skulle undersøke hva som kunne gjøres for å bevare et gammelt gravkammer på Hauge. Fremstøtet er blitt resultatløst. Foto: fra boken: Arkeologiske landskapsundersøkelser i Norge. I. A W. Brøgger Oslo 1932 Universitetets Oldsaksamling
Bilde 18: I dag er kvinnegraven dekket av store mengder jord. Foto: Lars Corneliussen.
Bilde 19: Litt nord for plassen Borgeli skimtes i dag fra veien en steil fjellvegg som har vært en del av et befestningsverk. På toppen er et platå med bra utsikt. På nord og vestskrentene ligger rundkamp. Stenen har vært en del av befestningsverket som skulle hindre fienden i å trenge inn. Slike bygdeborger var vanlige i folkevandringstiden (ca 400-570 e.Kr.) Det ligger også en bygdeborg på Høidal. Foto: Odd Ketil Johnsen
Bilde 19 b: På tomtegrensen mellom boligfeltet på Råfjellet og Råkollveien, fra Sildreveien og sørover, ligger to synlige gravhauger fra eldre jernalder. Haugene ble sikret da Råkollveien ble anlagt. Skolebarna har sin daglige gang forbi disse flotte minnene.Fortsetter vi opp Rågata, finnes restene av et større gravfelt fra jernalderen ca 150 m ØSØ for demningen i Borredalsdammen. Feltet ligger på nordsiden av Rågata, tvers overfor mølledemningen som er skiltet. Statstipendiat Erling Johansen registrerte i sin tid 10 hauger. I dag er kun tre av dem tydelige. Den største er 13 m i diameter.Fylkeskonservatorens liste omtaler en mengde gravefunn over hele Rolvsøy. Det ser ut som om hver gård hadde sin private gravplass. Hvor meget som kan sees i dag er usikkert.Kilder: Mindre Alv 1982-83. Fredrikstadmarka. Kulturhistorisk turkart. Lars Ole Klavestad. Trara lokalsamfunn/Fredrikstad Skiklubb.
Bilde 20: Da Oluf Rygh kom til Rolvsøy for å grave ut Tuneskipet fikk han vite at det tre år tidligere var påtruffet et tømret gravkammer på Haugen. Graven skrev seg fra samme tid som skipet, 900-tallet. Kammeret hadde vært utstyrt med rikt gravgods, men det meste var forsvunnet. Fredrikstad Sparebank og Tune og Rolvsøy Sparebank ble fusjonert 10. april 1986. I den anledning overrakte Fredrikstad Sparebank som gave en akvarell fra et gammelt billedvevfragment fra Haugen på Rolvsøy. Billedveven som bare er 16cm x 12cm oppbevares ved Universitetets Oldsakssamling i Oslo. For anledningen utviklet statsstipendiat Erling Johansen et skrift som fortalte om billedveven og dens lokalhistoriske bakgrunn. Jeg har ikke gått tilbake til annen litteratur for nærmere å kunne stedfeste gravfunnet. Kilde: 1. Østfolds historie. Bind 1. Øst for Folden. 2003. (s. 360ff). 2. Billedveven fra Haugen på Rolvsøy. Erling Johansen forteller om landskap, skip og mennesker. Sparebanken Fredrikstad 1986. Illustrasjon: Akvarell utført av tegnersken Tove Strenger.
Bilde 21: Under gravearbeid for en hustomt på Valle søndre (gnr 629,bnr 5) avdekket Albert Jensen i 1894 restene etter en båtgrav. Dette var 27 år etter at utgravingen av Tuneskipet startet. Alt treverk var forvitret, men båtformen avtegnet seg i marken der jernnaglene lå. Lengden ble anslått til 9 meter, og bredden på midten, der gravkammeret skal ha vært, var ca 3 meter. I Østfolds Historie 1 gjøres det et skille mellom båt og skip. Fartøyer under 15 meter regnes som båter. Gravgodset, en skålvekt med lodd og et angelsaksisk sverdhjalt med ornamenter av sølv, avslører at den gravlagte hadde vært på handelsferd i vesterled. Videre ble det funnet en øks av jern, et skiferbryne og en isbrodd for hest. Funnstedet i Nesveien 50, (”Marieminde”, gnr 629,bnr37) ble lokalisert i 1999 av Birgit Holmen, med god hjelp av Kjell Torp og hans tremenning Egil Jensen, Albert Jensens sønn. Kilde: Birgit Kristine Holmen: Valleskipet – lokalisering av et oldtidsfunn ved Glomma. Mindre Alv IX, s 213.
Bilde 21 b) Funn fra Vallebåten. Dette er skaftet på et sved (hjalte) som stammer fra England. Dette viser at det var nær kontakt mellom stormannsmiljøet på Rolvsøy og vikingbygdene i England på denne tiden. Foto: Østfolds historie, bind 1.
Bilde 21 c) Skålvekt fra båtgraven fra Valle. Dette vitner om handel fra vikingtiden. Foto: Østfolds historie, bind 1.
Bilde 22: Vi er nå kommet inn i vikingtiden. Det er registrert tre skipsgraver på Rolvsøy . ”Rostadskipet” ble omtalt av en dansk teologisk kandidat, Søren Thestrup. I følge Thestrup var skipet funnet i 1751, og var dermed den første skipsgraven fra vikingtid som var gjenfunnet i moderne tid. Det finnes ikke bevarte rester etter funnet, kun muntlige beskrivelser. I 1867 startet utgravingen av Båthaugen hvor Tuneskipet ble avdekket. Siste datering av skipet er 905-910 e.Kr. Skipet er ca 20 m langt og 4,35 m bredt. Gravgodset var rikholdig. Skipet befinner seg på Vikingskipsmuseet på Bygdøy. Minnestedet på Haugen som ble innviet i 1950, vedlikeholdes av Rolvsøy Rotary. En kopi av mastefisken ble overrakt til Rolvsøy kommune fra Tune og Rolvsøy Sparebank da Rådhuset ble innviet. Den kan beskues i hallen til Rådhuset, hvor det også er utstilt en liten Hans Nielsen Hauge – skulptur, utført av Lise Amundsen. Det finnes en mengde litteratur om Tuneskipet, og det forskes fortsatt på skipet. Tuneskipet skal derfor ikke behandles nærmere i denne forbindelse. Foto: Østfolds historie 1, s.347. Foto: Odd Ketil Johnsen.
Bilde 23: I veikanten inn til flettverksgjerdet langs jernbanen og på høyde med den eldste Rolvsøy kirkegård, kan den oppmerksomme fotgjenger finne restene etter en gammel rodesten. ”En rodesten er et merke langs en vei som forteller om ansvaret for vedlikehold. Bøndene var etter loven pålagt å holde veien åpen, og hver gård hadde ansvar for sin strekning – en rode – og vise rodenummer, lengde, rodenavn og gårds – og bruksnummer til den gården som skal utføre vedlikeholdet”. Slik lyder Riksantikvarens definisjon. Kirkeveien var hovedveien til Rolvsøysund da Rolvsøy kirke skulle bygges. Dette var årsaken til at kirkens hovedinngang ble plassert mot øst, i stedet for mot vest, som er det vanlige. Stenen ligger utsatt til. Anleggsmaskiner og sneploger truer dens eksistens. Påskriften er mer eller mindre forsvunnet. Kan stenen reddes?
Bilde 24: Den gamle stua i Rådalen var bebodd for noen tiår siden. Den hadde da mye av sitt originale preg med åpen grue. Foto: Tom Raae.
Bilde 25: Johan Arnesen Borredalen har risset sine initialer i berget ved sitt barndomshjem i Borredalen. Plassen er skiltet. Det er også plassene Borgeli og Krapras. Landskapet rundt må holdes åpent om boplassene skal bevares. Foto: Birgit Holmen
Bilde 26: Johan Arnesen Borredalen har risset sine initialer i berget ved sitt barndomshjem i Borredalen. Plassen er skiltet. Det er også plassene Borgeli og Krapras. Landskapet rundt må holdes åpent om boplassene skal bevares. Foto: Birgit Holmen
Bilde 27: Gråstensmuren inntil veien i Borredalen bekrefter på en utmerket måte beboernes dyktighet og innsatsvilje i kampen for å overleve. Muren har hittil bestått trerøttenes angrep. Foto: Helge André Solheim.
Bilde 28: Langs stengarden øverst i Rågata løper en smal skogsvei som fortsetter gjennom skogen nordover mot Torvet. På en mindre strekning der terrenget er ganske bløtt er det lagt stenheller i grunnen. Det finnes i dag ingen dokumentasjon over hvorfor ”veien” er blitt stenlagt, ei heller opplysninger om når arbeidet ble utført. Det er tydelig at hellene er forarbeidet av menneskehender, og det er nærliggende å tro at veien ble benyttet for transport av sten under stenhuggertiden først på 1900 tallet. Foto: Odd Ketil Johnsen
Bilde 29: Den vakre stengarden vitner om generasjoners virke. Det er i dette område det er funnet gjenstander fra stenalderen. Rågata avtegner seg med en trerekke i bakgrunnen. Foto: Lars W Corneliussen
Bilde 30: Borredalen ble demmet opp i 1914 for å skaffe vannforsyning til Glemmen. Råbekken har sitt utspring i Borredalen, og hadde før demningen ble bygget en ganske stor vannføring. I øverste del av bekkeløpet finnes i dag restene etter en gammel demning. Her ble vannet stanset, og i vårflommen når demningen ble åpnet, var det tilstrekkelig vannkraft til å drive tre bekkekverner hvor bøndene kunne male kornet sitt. PÅ 1700-tallet var det to kverner i Rå-området, og en tredje ved den gamle ferdselsveien mellom Evje og Nøkleby. Demningen som er merket, er under forfall og er vanskelig tilgjengelig. Foto: Lars W. Corneliussen Hvis du finner bildet fra skiltet, så er det bedre. I så fall: Foto: Odd Ketil Johnsen
Bilde 31: Hva bør bevares for fremtiden? Det vil alltid være et aktuelt spørsmål. Mange ganger kan skaden være skjedd før spørsmålet er reist. Jeg vil her presentere et eksempel på et minne fra Hauge som jeg hadde gledet meg over, men som plutselig var borte. Om det var verdt å ta vare på kan diskuteres. Andre minner kan være langt viktigere, og en dag er de plutselig vekk. I det følgende skal vi ta for oss noen flere eksempler fra bygda. Men først til Hauge: På 1930-tallet, da det fortsatt ble hugget gatesten på Rolvsøy, la kjøpmann Ole Brunsby ned sine initialer i granitt foran inngangspartiet til sin forretningsgård på hjørnet av HN Haugesvei/Samvirkeveien. Det finnes knapt ”hjemmelaget” gatesten fra Rolvsøy i dag. For oss innfødte var det trist i 2013 å oppdage at gatestenen var blitt dekket med asfalt. Foto: Tom Raae
Bilde 32: Ambolten ble flyttet fra smia i Hatten for utsmykking av plassen foran Rolvsøy Rådhus. Foto: Lars W. Corneliussen
Bilde 33: Denne steinen står i veikanten av Rolvsøyveien på høyre side i nærheten av Solheim, når vi kjører nordover. Steinen er merket 40Foto: Tom Raae
Bilde 34: Hauge skole står som et monument over teglverksindustrien i Rolvsøy. Da den ble innviet 17. oktober 1920, var bygdas første teglverk på Evje i fortsatt drift. Nedtellingen var i gang, for i 1926 ble dette verket nedlagt. Så gikk det slag i slag nedover med driften ved de 10 andre verkene i bygda. Hvor var stenen for skolen laget? Tenk om vi hadde visst det! Så vidt jeg vet er skolen det eneste minne etter den viktige teglverksdriften på 1800/1900-tallet. At bygningen skulle kunne bevares er en ønskedrøm. Foto: Erik Wiggo Larsen (Demokraten 23. oktober 2010)