Med dampmaskinen kom også slepebåtene. De skulle komme til å revolusjonere arbeidet i vassdrag og på havet. Slepebåten erstattet handkraft og robåter. Den trakk tømmerslep og bukserte prammer, lektere og større båter.
Slepbåten Hauge var virksom på Hauge bruk. Skorstenen var nedfellbar, slik at den kunne felles ned når båten skulle passere under Rolvsøysund bro. Egil Huser var matros om bord. Han fortalte at kapteinene var mestere i å manøvrere når de store prammene skulle ”lukeparkere” ved kaia på Prestelandet der de store skipene skulle få lasten om bord.
Torp bruk hadde to slepebåter, ”Torpen” og ”Oter”. ”Vister” var i aktivitet på Visterflo med tømmeret fra Eidet.
Jeg husker slepebåtene i virksomhet; spesielt i forbindelse med tømmerslep, nedover eller oppover Glomma. Slepene kunne gå til papirfabrikken på Hurum eller tvers over fjorden til Hunsfoss. Hans Kristiansen (1926) var maskinist på Sverre Sveens ”Ruston”. De gikk med slep oppover Glomma til Borregaard. Tømmeret ble hentet i havner langs Oslofjorden. Havnevesenet tillot ikke altfor lange slep, så mosene ble delt opp i mindre lengder og fortøyd utenfor Fredrikstad. Så kunne de hentes senere for transport