Med dampmaskinen kom også slepebåtene. De skulle komme til å revolusjonere arbeidet i vassdrag og på havet. Slepebåten erstattet handkraft og robåter. Den trakk tømmerslep og bukserte prammer, lektere og større båter.Dette er slepebåten "Hauge". Båten slepte prammer med bord og kassebunt fra Hauge til Prestelandet eller Huth. Båten ble til slutt solgt og fikk navnet "Marnet II". Den gikk i Skiensfjorden. "Hauge" måtte klare seg uten tekniske hjelpemidler. Selv om det var tåke og dårlig sikt kom den seg fram. Når båten skulle hente planker fra Solli, måtte den passere under Rolvsøysund bro. Da ble skorstenen senket. Det gjorde man ved å vippe den ned med to lodder som var plassert bak skorstenen. Båten ble senere benyttet til lystturer, eller den slepte prammer for samme formål. Kristoffer Kristoffersen (f. 1890) fra Kråkerøy var skipsfører i mange år. Arbeidstiden var fra seks om morgenen til åtte-ni om kvelden. Mannskapet hadde med seg nistepakke og kokte kaffe ombord. De hadde fast lønn og ingen overtidsbetaling, men de hadde fri ved. Mannen på fordekket var formann ved Hauge bruk. I styrhuset står skipsfører Kristoffersen og akter maskinisten Marentius. Slepbåten Hauge var virksom på Hauge bruk. Skorstenen var nedfellbar, slik at den kunne felles ned når båten skulle passere under Rolvsøysund bro. Egil Huser var matros om bord. Han fortalte at kapteinene var mestere i å manøvrere når de store prammene skulle ”lukeparkere” ved kaia på Prestelandet der de store skipene skulle få lasten om bord. Torp bruk hadde to slepebåter, ”Torpen” og ”Oter”. ”Vister” var i aktivitet på Visterflo med tømmeret fra Eidet. Jeg husker slepebåtene i virksomhet; spesielt i forbindelse med tømmerslep, nedover eller oppover Glomma. Slepene kunne gå til papirfabrikken på Hurum eller tvers over fjorden til Hunsfoss. Hans Kristiansen (1926) var maskinist på Sverre Sveens ”Ruston”. De gikk med slep oppover Glomma til Borregaard. Tømmeret ble hentet i havner langs Oslofjorden. Havnevesenet tillot ikke altfor lange slep, så mosene ble delt opp i mindre lengder og fortøyd utenfor Fredrikstad. Så kunne de hentes senere for transport. Fotograf ukjent. (Østfold Fylkes Billedarkiv). Info fra Knut Kristoffersen (f 1914), skipsfører og krigsseiler.
Slepebåten "Hauge"

Med dampmaskinen kom også slepebåtene. De skulle komme til å revolusjonere arbeidet i vassdrag og på havet. Slepebåten erstattet handkraft og robåter. Den trakk tømmerslep og bukserte prammer, lektere og større båter.

Slepbåten Hauge var virksom på Hauge bruk. Skorstenen var nedfellbar, slik at den kunne felles ned når båten skulle passere under Rolvsøysund bro. Egil Huser var matros om bord. Han fortalte at kapteinene var mestere i å manøvrere når de store prammene skulle ”lukeparkere” ved kaia på Prestelandet der de store skipene skulle få lasten om bord.

Torp bruk hadde to slepebåter, ”Torpen” og ”Oter”. ”Vister” var i aktivitet på Visterflo med tømmeret fra Eidet.

Jeg husker slepebåtene i virksomhet; spesielt i forbindelse med tømmerslep, nedover eller oppover Glomma. Slepene kunne gå til papirfabrikken på Hurum eller tvers over fjorden til Hunsfoss. Hans Kristiansen (1926) var maskinist på Sverre Sveens ”Ruston”. De gikk med slep oppover Glomma til Borregaard. Tømmeret ble hentet i havner langs Oslofjorden. Havnevesenet tillot ikke altfor lange slep, så mosene ble delt opp i mindre lengder og fortøyd utenfor Fredrikstad. Så kunne de hentes senere for transport

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *