Teglverkene på Rolvsøy

Bortsettere på vei til banene med ferdigstrøket råsten Etterat lera var eltet ferdig i mølla ble den presset og formet til sten, tre og tre ad gangen. Disse ble satt på trillebåra etterhvert. På en bortsetterbår lå det 54 sten, o lasten veide mer enn 300 kg. Bjarne Engebretsen fortalte at tilbakela 3 mil om dagen, derav halve strekningen med last. Arbeiderne fikk betalt pr. 1000 sten, og kunne produsere ove 30 tusen stk. på en dag. På bildet fra 1930-tallet ser vi fra venstre: 1.Johan Albinsen, Hauge, 2. Karl Johansen, Hauge, 3. Arne Kristiansen, Evje, 4. Karl Johansen, Leie, 5. ukjent og 6. Birger Sjøgren, Evje. Informanter til Birgit Holmen: Egil og Harry Huser, Arne Larsen, Bjarne Ingebretsen og Oddvar Kristiansen.
Bortsettere på vei til banene med ferdigstrøket råsten Etterat lera var eltet ferdig i mølla ble den presset og formet til sten, tre og tre ad gangen. Disse ble satt på trillebåra etterhvert. På en bortsetterbår lå det 54 sten, o lasten veide mer enn 300 kg. Bjarne Engebretsen fortalte at tilbakela 3 mil om dagen, derav halve strekningen med last. Arbeiderne fikk betalt pr. 1000 sten, og kunne produsere ove 30 tusen stk. på en dag. På bildet fra 1930-tallet ser vi fra venstre: 1.Johan Albinsen, Hauge, 2. Karl Johansen, Hauge, 3. Arne Kristiansen, Evje, 4. Karl Johansen, Leie, 5. ukjent og 6. Birger Sjøgren, Evje. Informanter til Birgit Holmen: Egil og Harry Huser, Arne Larsen, Bjarne Ingebretsen og Oddvar Kristiansen.

Med oppstarten av Evje teglverk gjorde industrien sitt inntog i Rolvsøysamfunnet. Bøndene solgte sine marker langs elvebredden til datidens grundere. Fra Evje ved Glommas bredd, til Rostad ved Visterflo, reiste teglverk og sagbruk seg i rask rekkefølge. Granittindustrien fulgte etter.

I alt ti teglverk så dagens lyd i løpet av få tiår. Verkene på Evje, Omberg og Valle var relativt store, og ifølge lokalhistoriker Hans Zakariassen kunne arbeidsstyrken telle opp til 80 mann i sommerhalvåret og 25 mann i vinterhalvåret. Verkene ved Visterflo var mindre enn de øvrige.

Det ble produsert mursten, taksten og rør. Avsetningsmulighetene var gode, og stenen fra Rolvsøy fant veien til Oslo, Gøteborg og København.

Nedgangstider

Etter den første glansperioden fulgte nedgangstider og etter hvert måtte bedriftene konkurrere om markedsandelene. Bedriftseierne så nødvendigheten av å samarbeide, hvilket førte til en sammenslutning av selskapene i 1909, under navnet Fredrikstad Forenede Teglverker. I tidsrommet 1920-30 ble virksomheten nedlagt ved verkene på Omberg og Valle.

Arbeideren som måtte forlate sin arbeidsplass ønsket som oftest å fortsette i sitt yrke. Rolvsøyarbeiderne søkte seg derfor til operative teglverk i distriktet. Noen tok veien til Narnte som var i drift frem til 1977. Men Nøkleby var det foretrukne arbeidsstedet, og der arbeidet mange fra Rolvsøy frem til nedleggelsen i 1974.

Dette er teglverkene på Rolvsøy

I løpet av de siste 35 år av 1800-tallet, ble det etablert 10 teglverk på Rolvsøy.

  • Evje teglverk: 1866/67 – 1925.
  • Hauge teglverk (Wiel): 1873 – 1877/78.
  • Hauge nye teglverk (Lundeverket): 1895 – 1908.
  • Søndre Omberg teglverk: 1897 –
  • Nordre Omberg teglverk: 1899 –
  • Søndre Valle teglverk: 1874 –
  • Nordre Valle teglverk: 1874 –
  • Rolvsøens teglverk: 1899 – 1900
  • Samhold teglverk: 1899 – 1908
  • Rostad teglverk: 1899. Brant ned kort etter starten.

Evje teglverk

Evje teglverk på Rolvsøy, der tankanlegget i dag står
Evje teglverk på Rolvsøy, der tankanlegget i dag står

Industrialiseringen av Rolvsøy hadde sitt utgangspunkt ved Evjebekken. Midt på 1860-tallet anla Chr. Anton Apenes og Daniel Leegård et stort teglverk her. Det fikk navnet Evje teglverk.

Verket hadde en kapasitet på 5 mill. mursten og ½ mill. taksten pr. år, kunne Hans Zakariassen fortelle. Verket ble nedlagt i 1925 da lertaket var oppbrukt. Uttaket skjedde i Evjegropa, der Rolvsøybanen i dag ligger.

Her ser dere et bilde av området fra 1910, tatt fra pipa på Torp brug:

Bildet som er tatt fra pipa på Torp bruk i 1910 viser bordhusene på Hauge med tre husprammer. Til venstre for veien som løper mot Glomma ligger Hauge prambyggeri. Fotografen har også oppfanget en slepebåt med tømmerslep. Repro: Bjørge Mariussen.
Bildet som er tatt fra pipa på Torp bruk i 1910 viser bordhusene på Hauge med tre husprammer. Til venstre for veien som løper mot Glomma ligger Hauge prambyggeri. Fotografen har også oppfanget en slepebåt med tømmerslep. Repro: Bjørge Mariussen.

Bildegalleriet under viser glimt fra historien til Evje teglverk. Klikk på bildene for å gjøre dem større og lese bildetekstene. Navn på arbeidere blir lagt inn i bildetekstene senere.

Hauge teglverk

Asbjørn Nygaard presenterte dette bildet i Fredriksstad Blad 26.08.1978. Hauge teglverk ble bygget 1873-74 av Wiel et Co, Halden, og A. Apenes var disponent. Verket hadde ikke noe leruttak, så lere ble fraktet på prammer fra Torp. Virksomheten baserte seg på nye brennmetoder. Forsøkene falt uheldig ut, og verket ble nedlagt etter 3-4 års drift. Verket lå der hvor det i dag er industriområde, mellom Evje og Hauge. På bildet, ytterst til høyre, ligger et bolighus. Kan det være «den rø’ stua»?
Asbjørn Nygaard presenterte dette bildet i Fredriksstad Blad 26.08.1978. Hauge teglverk ble bygget 1873-74 av Wiel et Co, Halden, og A. Apenes var disponent. Verket hadde ikke noe leruttak, så lere ble fraktet på prammer fra Torp. Virksomheten baserte seg på nye brennmetoder. Forsøkene falt uheldig ut, og verket ble nedlagt etter 3-4 års drift. Verket lå der hvor det i dag er industriområde, mellom Evje og Hauge. På bildet, ytterst til høyre, ligger et bolighus. Kan det være «den rø’ stua»?
Hauge Bruk – Hauge teglverk Hauge bruk og Hauge nye teglverk (Lundeverket) er avbildet i 1910. Gropa som oppsto etter lereuttaket avtegner seg tydelig mot den dyrkede marken. Verket eides av gårdbruker Ole Syversen og brødrene Stene. I den ene enden av eiendommen sin drev Syversen jordbruk. I den andre enden spiste teglproduksjonen opp jordbruksarealet. Både låven og teglverket fremtrer tydelig på bildet. På det store taket til venstre kan vi lese sagbrukseierens navn, Ludwig Wiese. Den store, mørke bygningen i bildets overkant, er Hauges første skole. Fotograf ukjent. Repro: Bjørge Mariussen.
Hauge Bruk – Hauge teglverk Hauge bruk og Hauge nye teglverk (Lundeverket) er avbildet i 1910. Gropa som oppsto etter lereuttaket avtegner seg tydelig mot den dyrkede marken. Verket eides av gårdbruker Ole Syversen og brødrene Stene. I den ene enden av eiendommen sin drev Syversen jordbruk. I den andre enden spiste teglproduksjonen opp jordbruksarealet. Både låven og teglverket fremtrer tydelig på bildet. På det store taket til venstre kan vi lese sagbrukseierens navn, Ludwig Wiese. Den store, mørke bygningen i bildets overkant, er Hauges første skole. Fotograf ukjent. Repro: Bjørge Mariussen.
H. C. Hauge hadde en omfattende myndighet i Rolvsøy. Den offisielle postforsendelsen viste til ham personlig og ikke til Rolvsøy kommune.
H. C. Hauge hadde en omfattende myndighet i Rolvsøy. Den offisielle postforsendelsen viste til ham personlig og ikke til Rolvsøy kommune.

Søndre Omberg Teglverk

Søndre Omberg teglverk ble anlagt i 1897 av Andr. Hanestad, og ble nedlagt i 1923. Ytterst til venstre, bak trærne, skimtes formannsboligen. Grunnmuren i granitt ligger i dag nær grillplassen i gropa. Videre ser vi et tørkehus for ubrent sten, et lagerhus for brent sten, og dernest brennovnen. Tekst SGE:224.

Søndre Omberg teglverk ble anlagt i 1897 av Andr. Hanestad, og ble nedlagt i 1923. Ytterst til venstre, bak trærne, skimtes formannsboligen. Grunnmuren i granitt ligger i dag nær grillplassen i gropa. Videre ser vi et tørkehus for ubrent sten, et lagerhus for brent sten, og dernest brennovnen.

Hauge Bruk og Søndre Omberg teglverk 1910. Her ligger sagbruket kloss inn til teglverket. Avstanden var derfor kort når avfall fra sagbruket skulle fraktes til brennovnen på verket

Hauge Bruk og Søndre Omberg teglverk 1910. Her ligger sagbruket kloss inn til teglverket. Avstanden var derfor kort når avfall fra sagbruket skulle fraktes til brennovnen på verket.

Brennstoffbehovet i teglindustrien løste sagbrukets problem med å bli kvitt avfallsproduktene. Flis og møle som kom ut i vassdragene, forårsaket tilgroing. Myndigheten innførte i 1849 en såkalt flisskatt for å få slutt på problemet. Gnister fra teglbrenningen utgjorde en stor brannfare for sagbrukene. Trerekken mellom bedriftene tjente som brannmur.

I dag er det Glommastien som har inntatt grunnen der plankestablene en gang lå. 

Repro: Bjørge Mariussen.

Klikk på bildene for å gjøre de større og lese bildertekster

Norde Valle Teglverk

Nordre Valle Teglverk, 1899. «Aktieselskabet Nordre Valle Teglværk kjøbt og overtages fra 1. mai 1899 af Søndre Valles Eiere». Grunnen ble senere overtatt av Valle Bruk. Fotograf ukjent. (Østfold fylkes billedarkiv).
Arbeidere ved Valle teglverk 1923. SGE:474
Arbeidere ved Valle teglverk 1923. SGE:474

Rolvsøens teglverk

Rolvsøens teglverk 1900. Bildet fra Svein Skahjem. Ingen nærmere dokumentasjon foreligger
Rolvsøens teglverk 1900. Bildet fra Svein Skahjem. Ingen nærmere dokumentasjon foreligger

Nedre Nøkleby teglverk

Arbeiderne står rundt vaggen som transporterte lera frem til verket. Et ti-år tidligere ble lera trillet inn på trillebår. Men spaden var fortsatt nødvendig. Antagelig kom gravemaskinen i bruk så sent som på 1940-tallet. Vi ser fra venstre: 1. Erling fra Nøkleby, senere formann på "Sultihjæl", 2. Rudolf Gundersen, Nøkleby, 3. Peder Johansen, Hauge, 4. Karl Martinsen, Lisleby, 5. ukjent og 6. Peder Pedersen, Omberg. I bakgrunnen Evje og Hauge-berget. På haugen til høyre lå huset til "Møla-Alfred" Fotograf ukjent. Informanter til Birgit Holmen· Egil og Harry Huser, Arne Larsen, Oddvar Kristiansen (f. 1917), og Bjarne Engebretsen.
Arbeiderne står rundt vaggen som transporterte lera frem til verket. Et ti-år tidligere ble lera trillet inn på trillebår. Men spaden var fortsatt nødvendig. Antagelig kom gravemaskinen i bruk så sent som på 1940-tallet. Vi ser fra venstre: 1. Erling fra Nøkleby, senere formann på "Sultihjæl", 2. Rudolf Gundersen, Nøkleby, 3. Peder Johansen, Hauge, 4. Karl Martinsen, Lisleby, 5. ukjent og 6. Peder Pedersen, Omberg. I bakgrunnen Evje og Hauge-berget. På haugen til høyre lå huset til "Møla-Alfred" Fotograf ukjent. Informanter til Birgit Holmen· Egil og Harry Huser, Arne Larsen, Oddvar Kristiansen (f. 1917), og Bjarne Engebretsen.

Selv om Nedre Nøkleby teknisk hørte til Glemmen kommune, var det svært mange fra Rolvsøy som jobbet her. Teglverket lå bare et par hundre meter sør for Rolvsøybanen.

Her ser vi arbeidere ved de mange skinnegangene som gikk gjennom leirgropene. Her ser vi Evje i bakgrunnen (Ravneveien nærmest). Bildet er tatt omtrent der den nye industriveien fra Rolvsøybanen opp til Dikeveien og Rolvsøyveien går i dag.

Under ser dere arbeidere ved Nedre Nøkleby teglverk. Klikk på bildene for å gjøre de større og for å lese bildetekster. (Noen bildetekster mangler, men kommer)

Øvre Nøkleby teglverk

Disse arbeiderne hørte til presselaget. De strøk taksten. I første rekke fra venstre sitter 1. Harry Huser, Saksegård, 2. Odd Andersen, Hauge, 3. Karl Andreassen, Hauge, 4. Rolf Edvardsen, Hauge, og 5. Arne Arnesen, Valle. I neste rad ser vi: 1. Ludvig Huser, Saksegård, 2. Hans Huser, Saksegård, 3. An­dreas Andreassen, Nes og 4. Finn Alfredsen, Hauge. Bakerst står 1. Peder Walle, Valle, 2. Ole Marhinsen, Rostadneset, 3._Reidar Wilhelmsen, Nes, 4. Olaf Andersen, Omberg, 5. Karsten Olsen, Lisleby og 6. Egil Huser, Saksegård. Ole Marthinsen var møllekusk. Arne Arnesen sto ved rullebussen hvor lera ble valset ut. Unguttene «la valk», dvs. de forsynte strykerne som sto ved takstens pressene med le­reemner. · Egil Huser utførte også skranking. Dette arbeidet besto i å sette takstenen til tørk på hyller. Han trillet også møte fra «Sultihjæl» på en løpegang til toppen av brennovnen hvor det også var lagret kull. Rommerne hentet den tørre stenen når den skulle brennes utover høsten. Bildet er tatt kort etter krigens slutt. Men vi ser at noen har «blåjakker». De har fått kjøpt riktig arbeidstøy på sine tekstilmer­ker. Etter krigen ble det mer vanlig at enkelte ungdommer begynte på videregående skoler. Før Lånekassens tid kunne skoleelevene tjene noen tiltrengte studiekroner på verket om sommeren. Presselaget på bildet hadde ikke noe spiserom. Maten ble fortært i friluft ved godt vær. regnet det, ble måltiden inntatt ved en benk i pressehuset. Andre arbeidere spiste på brennovnen, eller i et ganske lite spiserom. Et rik­tig spiselokale kom først på 1960-tallet. Folkene rengjorde de lerete hendene sine med sagmøle. Det var ikke noen vaskemuligheter på arbeidsstedet i tidligere tider. Glomma virvlet forbi under setet på utedo­en. Informanter: Egil Huser og Bjarne Engebretsen.
Disse arbeiderne hørte til presselaget. De strøk taksten. I første rekke fra venstre sitter 1. Harry Huser, Saksegård, 2. Odd Andersen, Hauge, 3. Karl Andreassen, Hauge, 4. Rolf Edvardsen, Hauge, og 5. Arne Arnesen, Valle. I neste rad ser vi: 1. Ludvig Huser, Saksegård, 2. Hans Huser, Saksegård, 3. An­dreas Andreassen, Nes og 4. Finn Alfredsen, Hauge. Bakerst står 1. Peder Walle, Valle, 2. Ole Marhinsen, Rostadneset, 3._Reidar Wilhelmsen, Nes, 4. Olaf Andersen, Omberg, 5. Karsten Olsen, Lisleby og 6. Egil Huser, Saksegård. Ole Marthinsen var møllekusk. Arne Arnesen sto ved rullebussen hvor lera ble valset ut. Unguttene «la valk», dvs. de forsynte strykerne som sto ved takstens pressene med le­reemner. Egil Huser utførte også skranking. Dette arbeidet besto i å sette takstenen til tørk på hyller. Han trillet også møte fra «Sultihjæl» på en løpegang til toppen av brennovnen hvor det også var lagret kull. Rommerne hentet den tørre stenen når den skulle brennes utover høsten. Bildet er tatt kort etter krigens slutt. Men vi ser at noen har «blåjakker». De har fått kjøpt riktig arbeidstøy på sine tekstilmer­ker. Etter krigen ble det mer vanlig at enkelte ungdommer begynte på videregående skoler. Før Lånekassens tid kunne skoleelevene tjene noen tiltrengte studiekroner på verket om sommeren. Presselaget på bildet hadde ikke noe spiserom. Maten ble fortært i friluft ved godt vær. regnet det, ble måltiden inntatt ved en benk i pressehuset. Andre arbeidere spiste på brennovnen, eller i et ganske lite spiserom. Et rik­tig spiselokale kom først på 1960-tallet. Folkene rengjorde de lerete hendene sine med sagmøle. Det var ikke noen vaskemuligheter på arbeidsstedet i tidligere tider. Glomma virvlet forbi under setet på utedo­en. Informanter: Egil Huser og Bjarne Engebretsen.

Østfold Potteri – en æra er slutt

Østfold Potteri ble på anlagt på Rå i 1959 av teglmester Hans Zakariassen. Hensikten var å produsere lerpotter. Fra en beskjeden begynnelse med 3 mann økte arbeidsstyrken til 8, og årsproduksjonen steg fra 150.000 til et par millioner potter. Lerpottene fikk snart konkurranse av plastpotter, og bedriften satset videre på interiørsten og glassert og uglassert taksten. Disse produktene ble vel mottatt på markedet. Utvidelsesplanene måtte skrinlegges da det ble klart at traséen for ny RV 109 ville legge beslag på bygninger og lerfelt. Nedleggelsen av Øsfold Potteri i 1969 satte punktum for teglindustrien på Rolvsøy Kilde: Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning. Fotograf ukjent.

Østfold Potteri ble på anlagt på Rå i 1959 av teglmester Hans Zakariassen. Hensikten var å produsere lerpotter. Fra en beskjeden begynnelse med 3 mann økte arbeidsstyrken til 8, og årsproduksjonen steg fra 150.000 til et par millioner potter.

Lerpottene fikk snart konkurranse av plastpotter, og bedriften satset videre på interiørsten og glassert og uglassert taksten. Disse produktene ble vel mottatt på markedet. Utvidelsesplanene måtte skrinlegges da det ble klart at traséen for ny RV 109 ville legge beslag på bygninger og lerfelt.

Nedleggelsen av Øsfold Potteri i 1969 satte punktum for teglindustrien på Rolvsøy.

(Potteriet ble senere til Råbekkhallen).

Kilde: «Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning». Fotograf ukjent.

Kilder:

Nygaard, Asbjørn og Zakariassen, Hans 1978: Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning. Fredrikstad og Omegn Historielags skrifter nr. 1 1978

Zakariassen, Hans 1976: En «rølsing» ser tilbake. Del 1-4. Artikkelserie i Fredriksstad Blad.

Zakariassen. Hans: Fra jordbruk til industri- og tilbake igjen. Fredriksstad Blad. 3. juni 1978.

Upubliserte muntlige kilder. 

%d bloggere liker dette: