Edvard Andersen Livs hus i Meiseveien 4. Edvard var møllekusk og takstensstryker på teglverk. Han døde i 1941, 87 år gammel. Jeg har gode minner om ham og Karl Andersen, der de satt på mamas kjøkken og snakket om gamle dager.
Dette huset i Meiseveien 4, reiste Edvard Andersen Liv med egne hender og med svært små midler. Han var innvandrer fra Sverige, som så mange andre på slutten av 1800-tallet.

Industribedriftene som ble etablert i siste halvdel av 1800-tallet var virksomheter som trengte mye arbeidskraft. Hans Zakariassen 1) anslår at arbeidsstyrken ved et teglverk var 80 mann om sommeren og 25 i vinterhalvåret. Arbeid var ettertraktet, og arbeidssøkende strømmet til fra omliggende bygder og fra Sverige.

I sommerhalvåret var befolkningsøkningen betydelig. Men om arbeidet var sikret, hvor skulle de bo? Min nabo Hans Martinsen (1898-), som var teglverksarbeider hele sitt liv, fortalte at det på verksområdet på Evje hadde stått en arbeiderbrakke. Hans bemerket at det må ha vært før 1910. Teglverket hadde således løst boligproblemet den første tiden ved å tilby brakkelosji.

Mange satset på helårsarbeid og var avhengig av familiebolig. På fjellgrunn og små tomter reiste arbeiderne sine beskjedne hus, ofte av knubb2). Knubb var å regne som avfall fra sagbrukene, og var et billig bygningsmateriale. Utedo hørte til, gjerne i et uthus med rom for gris og høns. De som hadde muligheter bygde også bryggerhus. Noen av disse boligene presenteres her. Alle er fra Hauge skolekrets.

Mer utførlige tekster finnes i Rolvsøys bygdebok 3). Eksempel på henvisning: «Eliassen:x», hvor x står for sidetall. Boken er digitalisert på Nasjonalbiblioteket og kan leses på nettet. Det samme gjelder Karstensens bok om knubbehus.

Klikk deg inn på bildene og les mer om hvert hus og familie.

%d bloggere liker dette: