I første halvdel av 1900-tallet fant rolvsingen arbeid i nærmiljøet. Utenbygds folk hadde tidligere investert i tegl- og sagbruksindustri ved Glomma. Der lå alt vel til rette, både når det gjaldt råstoff og kommunikasjoner.

Bygdas egne folk var kreative, og etter hvert satset de i det små. Det som begynte som et bierverv kunne ende som levebrød for en eller flere familier. Lokaliseringen ble oftest bestemt ut fra bostedet. Langt opp på 1950-tallet levde forestillingen om at arbeidsplassen skulle ligge i gangavstand fra hjemmet. Bilens tidsalder hadde ikke nådd bygda.

Langsomt forvandlet bondebygda seg til et ustrukturert område, bestående av arbeidsplasser og boliger, side om side. Det er denne tiden vi skal gå nærmere inn i. 

De større bedriftene, sagbrukene og teglverkene, var stort sett ute av bildet på 1950-tallet. 

Artikler

%d bloggere liker dette: