Med Evje-verkets start på 1860-tallet oppsto det behov for arbeidere og nye boliger. Innflytterne bosatte seg så nær verket som mulig, det vil si på Evje og i Haugefjellet nord for Deleveien. Folk i Haugefjellet ble oppfattet og omtalte seg gjerne som Evje-boere.
Teglverkene på Hauge og Omberg, samt Hauge bruk, kom først i gang nærmere 1900. Alt tyder derfor på at handelsvirksomheten startet tidligere på Evje enn på Hauge.
Mens Severin Olsen, sønnen til bonden Ole Trulsen på Evje, opprettet landhandleri på Evje, begynte broren Karl med handel på Hauge. Olsen-familien så flere muligheter, og etter noen år etablerte også Severins sønn, Aimar Olsen seg som haugekjøpmann. Siste familiefremstøt kom fra Severins svoger, Thorvald Andrésen. Han var også bonde på Evje.
I 1892 fikk den 28-årlige Karl Olsen fra Evje skjøte på tomten på Hauge som ble til hans Nielsen hauges vei 56 – og senere Samvirkelaget.
Vi vet at han drev forretning i 1900, men det er usikkert om han reiste forretningsbygget som i ombygget stand står der i dag. Det er mer sannsynlig at det var senere eier, C. Johannesen, som hadde initialene CJ inngravert i glassdøren til butikken.
I 1913 ble det gjort et gravfunn fra romersk jernalder i haven i hellingen mot elven. Avisene omtaler da eieren som kjøpmann Johannessen. På 1920/30-tallet het kjøpmannen Andersén. Laila Ragnem (f. 1918), flyttet som seksåring fra Hauge.
Hun var i selskap hos familien Andersén og minnes hvor elegant det var i leiligheten i annen etasje. En himmelseng gjorde inntrykk.
Neste eier var Ole Brunsby. Familien hadde sommerbolig på Hankø og brakte med seg et pust av byliv. Det var trange tider på Hauge på trettitallet. Alt taler for at Brunsby var tvunget til å nedlegge virksomheten. Familien la vekt på å holde eiendommen i prydlig stand.
Funnstedet for kvinnegraven i haven ble pyntet med blomster i sommersesongen. På dette stedet har det i senere år stått et tørkestativ.
Så trer svenskfødte Hilma Johansen (f. 1881) frem på arenaen. Flere av hennes barn trengte et sted å bo. Hun begav seg til gårdbruker Karl Johansen Raae som var styremedlem i banken.
– Du kan vel kjøpe Brunsby-gården? sa han.
– Er du gæren? svarte Hilma.
Hilmas mann var syk og var meget betenkt, men Karl Johansen oppmuntret henne og henviste til hennes flinke sønner.
Resultatet ble at gården gikk over i familien Johansens eie. Kjøpesummen var kr. 10 000 på slutten av trettitallet. Tre av søsknene og deres familier fikk leiligheter i bygget. Selv begynte Hilma handelsvirksomhet i første etasje under navnet J. G. Johansens eftf..
Lokalene ble utleid til Østfold samvirkelag i 1951. Hilmas datter Mary tiltrådte som butikksjef, en stilling hun innehadde i 33 år, inntil samvirkelaget – “Avd. 8 Hauge” – ble nedlagt i 1984.
I 2008 er bygget omgjort til andelsleiligheter.
Men Hilma Johansen drev forretning lenge før hun tok over det som skulle bli Samvirkelaget.
Hilma Johansen var født i 1881 på gården Högetakan i Sundals-Ryr i Dalsland. Hun giftet seg med naboen Johan Georg Johansen. Mannen var ofte syk og hun ble enke med en tallrik barneflokk. Hilma var en driftig kvinne. Hun ble “nabokjerringa” som Gro Harlem Brundtland talte så varmt for. Til Hilma kom naboene i sorg og glede, ved fødsel, sykdom og død.
Hilmas foreldre var naboer med mine svenske morforeldre i Sverige, og de pleiet omgang. Mine morforeldre hadde også en datter som het Hilma.
For å understreke hvilken Hilma det var tale om, ble hun omtalt som “Hilma til Anna Kajsa” eller “Hilma i Rådet“. Siste navn skrev seg fra tiden under første verdenskrig. Også den gang hersket det varemangel. Den ferske Rolvsøy kommune kjøpte opp matvarer og brensel og opprettet et såkalt Provianteringsråd hvor varene ble delt ut etter et slags rasjoneringsprinsipp.
På søndre Rolvsøy ble Hilma tildelt fordelingsoppgaven. Utleveringen skjedde fra Hilmas egen stue.
Fra stuen drev Hilma med kioskutsalg. Ingrid Hansen (f. 1921) husker at barna i losjen “Lykkestjernen” sto utenfor huset og ropte: “Butikken”, når de ville handle. Senere flyttet Hilma virksomheten til bryggerhuset uthusbygningen. Neste steg for forretningskvinnen ble overtakelsen av butikken som senere fikk navnet «Samvirkelaget».
