Hvordan ble Rolvsøy til?
Rolvsøy – i årstall:
Denne nettsiden gir deg bilder og beskrivelser hendelser fra det geografiske område som frem til 1994 var Rolvsøy kommune. Materialet er hovedsakelig hentet fra nyere tid, og omhandler forhold knyttet til samfunns- og dagligliv. For å få en bredere forståelse av det som legges frem, vil det være nyttig å ta et sideblikk på samtidshistorien.
Her får du en kort oversikt over viktige historiske hendelser i Norge og omverdenen som påvirket det som skjedde lokalt.
Her kan du lese og bla i den digitaliserte utgaven av Rolvsøys Bygdebok fra 1994.
To ganger har Rolvsøy skrevet seg inn i Norgeshistorien. Første gang ved funnet av Tuneskipet, og andre gang gjennom Hans Nielsen Hauges virksomhet. Etter et kort avsnitt om fornminner gjør vi et langt sprang fremover i historien. Hans Nielsen Hauges tid er valgt som et hensiktsmessig utgangspunkt for å kunne følge utviklingen fra naturalsamfunnet til vår egen tid.
Rolvsøylandskapet har en rik forekomst av fornminner. Flintredskaper avslører at det har vært folk her helt fra stenalderen. Gravrøyser og tallrike helleristninger er minner fra bronsealderen. Jernalderen og vikingtiden har etterlatt mange spor.
Tuneskipet fra Haugen er landskjent og har fått sin plass i Vikingmuseet. Rostadskipet gikk dessverre tapt. Men båtgraven på Valle inneholdt spennende gjenstander som vitner om handel og reiser ut i verden.
Hellegraven på Hauge og tømmergraven fra Nedre Haugen hører med til de større, interessante funn. Den første del av Rolvsøys historie er den som kan utledes fra fornminnene.
Historien videre er fremstilt i skriftlige dokumenter. Det stoff som presenteres på denne nettsiden skriver seg fra nyere tid. Vi lar derfor den tidligere historien hvile, og tar et langt steg frem mot en tid vårt stoff kan relateres til, den tiden da Rolvsøys store sønn, Hans Nielsen Hauge (1773-1824), levde og virket.
Administrativt var Rolvsøy den gang en del av Tune herred og Tune kirkesogn. Innbyggerantallet anslås til å ligge rundt 500, og flertallet av befolkningen var tilknyttet bondeyrket. Vannkraft var den eneste energikilde, og manuelt arbeid var enerådende.
Norge var i union med Danmark, og ble administrert ut fra de lover og regler som ble utferdiget i København. Gjennom kirken og det øvrige embetsverket utøvet den eneveldige kongen sin makt over folket.
I 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon, og i 1739 skoleplikt. Skolen skulle gi undervisning i lesing og bibelkunnskap. For å bli konfirmert måtte barna bestå en kunnskapsprøve. Om bestått prøve ikke var avlagt innen fylte 19 år kunne ungdommen straffes med tukthus eller gapestokk.
Uten konfirmasjon var det ikke mulig å delta i nattverden, inngå ekteskap eller tjenestegjøre i det militære. Hans Nielsen var en gudfryktig person som respekterte øvrigheten, og han hadde ikke problemer med å delta i undervisning og konfirmasjon. Men bestemmelsene i Konventikkelplakaten fra 1741 ble et stort hinder for hans lekmannsvirksomhet.
Begrensninger i bevegelsesfriheten hemmet også hans arbeide. Myndighetene ville begrense løsgjengeri, og gjorde det ved å kreve reisepass. Når Hauge ble jaget av lensmannen er det ofte med begrunnelse i at han manglet reisepass.
Disse eksemplene fra Hauges tid gir et bilde av hvorledes det var å leve i et restriktivt samfunn. Men Hauges historie, slik den er beskrevet, gir svært få henvisninger til hva som skjedde utenfor landets grenser. 1700-tallet er kalt opplysningstiden eller rasjonalismens tidsalder. Ute i Europa hadde nye tanker lenge gjort seg gjeldende.
Kulturelle strømninger, vitenskapelige oppdagelser, oppfinnelser og opposisjon mot kirken og eneveldet førte frem mot en samfunnsendring som også Norge skulle få oppleve, ja allerede mens Hauge levde. I det følgende vil jeg presentere en del årstall og omtale en del hendelser som fremstår som sentrale i fremveksten av det moderne Rolvsøy.
1814. Danmark tilhørte den tapende part under Napoleonskrigene, og måtte avstå Norge. Norge fikk sin egen grunnlov og inngikk i union med Sverige. Den nye situasjon fikk ingen umiddelbar virkning på dagliglivet i Norge. På Rolvsøy slet befolkningen med ettervirkningene av krigshandlingene i 1814, og dyrket jorda som før. Men omsider, fra midten av 1860-tallet, begynte ting å skje som innvarslet en merkbar samfunnsendring.
1842 Konventikkelplakaten fra 1741 som hadde begrenset forsamlingsfriheten, ble opphevet. Den første dokumentasjon om lekmannsvirksomhet på Rolvsøy skriver seg fra 1869. Det utviklet seg etter hvert et rikt foreningsliv.
1860 Fastskoleloven påla skoleplikt fra 7 årsalder og frem til konfirmasjonen. Undervisningen skulle heretter omfatte flere fag og gis i faste skolehus i minst tre måneder i året. Lærerne skulle ansettes av biskopen, hvilket beviser at kirken fortsatt skulle ha et sterkt grep i skolen.
1863 Den nybygde skolen på nordre Rolvsøy på ble tatt i bruk 11.januar. I søndre krets foregikk undervisningen i en mindre bygning i Rønningveien på Nes. Tvers over veien ble det reist et nytt skolehus som fra 1913 skulle tjene som kommunelokale.
Siste halvdel av 1800-tallet skulle medføre store forandringer i Rolvsøysamfunnet. Oppstarten av teglverket på Evje rundt 1865 markerte innledningen på en betydelig industrialisering av bygda. På få år frem mot 1900, ble det etablert 10 teglverk og to sagbruk langs elvebredden. Befolkningen økte som følge av behov for arbeidskraft. Innvandringen fra Sverige var betydelig. Små tettsteder vokste frem rundt bedriftene.
1893 Ny skole på Hauge.
1869 Første Rolvsøysund bro tatt i bruk. De to neste i 1926 og 1974.
1870 Skysstasjon på Rekustad.
1879 Jernbanebro over Rolvsøysundet
1899 Elim, det første bedehuset ferdigstilt.
1904 Rolvsøy eget kirkesogn.
1908 Rolvsøy kirke innviet den 2. oktober.
1911 Rolvsøy eget herred.
1913 Ny skole på Rekustad avløser skolen på Nes.
1923 Haugetun ungdomsskole innviet 1. november.
1913 Lokaltog mellom Fredrikstad og Sarpsborg.
1920 Bussrute
1920 Hauges andre skole ferdigstilt.
1921 Den første skolen innviet som gamlehjem.
1921 Nylende skole påbygget
1940-1945 Hauge skole beslaglagt i 1945. Luftvernanlegg på Saksegård.
Etterkrigstiden bød på utfordringer, boligreisning og kommunalt vannverk sto på programmet. Arbeidsplassene langs Glomma forsvant etter hvert, og arbeid måtte søkes utenfor bygda.
1969 Hauges tredje barneskole.
1969 Haugeåsen Ungdomsskole
1972 Nytt syke-og aldershjem på Grønlien
1974 Råbekkhallen, Rolvsøys første kjøpesenter åpnet. Småbutikkenes
tid var forbi.
1975 Ny skole på Nylende.
1983 Rolvsøy Rådhus ferdigstilt.
1989 Rolvsøy Velferdssenter i Rekustadåsen.
1990 6. mai, rådgivende folkeavstemming om kommunesammenslåing.
1990 Østfoldhallen åpnet.
1994 Rolvsøy kommune er gått ut av historien og inn som del av storkommunen Fredrikstad.
Les mer:
Lidvard Hagen: Smaalenenes Amt. TUNE OG ROLVSØY HERREDER 1814-1914.
Sven G Eliassen: Rolvsøy kommune 1500-1994